Helse, sosial og omsorg

Egne erfaringer hjelper andre

Kristin sliter med traumer etter en vond og vanskelig barndom. Karmøy kommune vet å verdsette erfaringene. Derfor har de ansatt henne.

Egne erfaringer hjelper andre
Kristin jobber i dag i Karmøy kommune. Det har vært en lang reise, og erfaringene bruker hun i sitt arbeid som konsulent innen psykisk helse.

”Vi kan vise eksempler på at det går an å komme seg gjennom det, men selve prosessen må skje innenifra“ - Kristin Jacobsen

Hun sitter rett overfor meg i en lenestol og forteller om noe som aldri skulle hendt.

Alt Kristin kan om angst, traumer, svik og om å kjenne at livet er altfor stort har hun lært den tøffe veien. Ikke gjennom pensumbøker og faglitteratur. Hun har kjent det på kroppen selv. Hardt, vondt og lenge.

- Det startet vel med en dårlig barndom, begynner hun, og forteller om en oppvekst preget av overgrep, psykisk sykdom og rus. Om naboer som lukket øynene og aldri meldte fra til barnevernet, om skolen som aldri grep inn, om voksne omsorgspersoner som ikke klarte å ta vare på den lille jenta. Kristins historie handler om å bli sveket av alle, på det groveste.

- Ikke én bekymringsmelding ble sendt, sier hun.

I dag jobber Kristin som erfaringskonsulent innen psykisk helse i Karmøy kommune. Å ha kjent selv på kroppen hva traumer og angst kan gjøre, gir henne troverdighet blant brukerne av kommunens tjenester. De vet at Kristin kan relatere seg til deres situasjon og det gjør det lettere å skape tillit og gode relasjoner.

For Kristin hjelper jobben på hennes eget selvbilde. Å ha kommet seg ut i jobb, å kjenne at hun mestrer arbeidslivet og vite at hun kan hjelpe andre, er en stor seier for Kristin. 

Var 13 år da hun ba om hjelp
Kristin vokste opp i ei lita bygd der ingen ville blande seg inn i naboens privatliv, i stedet ble alt tiet i hjel.

Den lille jenta begynte å få store problemer og skjønte at om hun skulle få hjelp, måtte hun selv be om det. Hun var et lite barn som måtte klare alt.

- Jeg var 13 år første gangen jeg ba om hjelp, sier Kristin.

Hun startet opp i samtaleterapi, men klarte ikke ta i mot hjelpen. Samtalene fungerte ikke, og hun lærte seg etter hvert å bare jatte med, for å komme seg gjennom det. Senere ble det forsøkt med medisiner, men kroppen taklet ikke antidepressivaen. Kristin var redd for medisiner, hun var redd for tabletter, hadde selv sett hvor galt det kunne gå med flere i familien som var avhengig av piller.

Det ballet på seg med altoverskyggende angst, selvmordsforsøk, selvmedisinering og kaos. Hun forsøkte å ta utdanning og begynte på jordbruksskole på Voss, men angsten ødela. Ingen fanget opp ungjentas problemer, i stedet ble hun sparket ut fra skolen.

Må gjøre jobben selv
Kristin har fått stablet livet på beina. Med god hjelp fra en psykiatrisk sykepleier som så henne og som skjønte hva hun trengte, startet jobben med å samle livet og begynne å leve det.

Kristin forteller om en mann som har stått ved henne når angsten har revet henne i stykker, når hun har ligget på badegulvet i tusen knas, livredd for livet. I dag er hun gift med denne mannen og de har et to år gammelt barn sammen. Det viser hvor viktig det er å ha noen rundt seg og hvor avgjørende det kan være med et nettverk. Å ha noen som tar deg i hånda når den seige tåka aldri ser ut til å lette.

Kristin jobber mye på dagaktivitetssenteret i Karmøy. Her møter hun andre som sliter med mye av det hun selv har jobbet seg gjennom, og hun kan bruke sine erfaringer for å hjelpe.

- Det handler om å prøve seg frem og veien blir litt til mens du går den, forteller hun. Selv om ingen brukere er like, sliter mange med de samme problemene. Kristin kan bruke sine erfaringer til å hjelpe, hun kan være der og støtte, men selve jobben må de gjøre selv.

- Vi kan ikke stjele prosessen fra noen, sier hun.

- Vi kan vise eksempler på at det går an å komme seg gjennom det, men selve prosessen må skje innenifra. Du må ønske å få det bedre selv for å lykkes.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

 
Artikkel: Egne erfaringer hjelper andre

Les også