Forskning og innovasjon

Sarpsborg fosser frem

Fremtiden banker på døren, og den krever nye løsninger for å holde samfunnet i gang slik vi kjenner det i dag. I Sarpsborg kommune kurser de derfor alle lederne i innovasjonskultur. Alle skal med.

Sarpsborg fosser frem
Det var her, ved Sarpefossen, Sarpsborgs industrieventyr startet. Nå jobber kommunen strategisk med å bygge en innovasjonskultur for fremtiden. Foto: Geir Dokken

”Vi vet at fremtidens store samfunns-utfordringer ikke kan løses med dagens måter å jobbe på“ - Frode Alne Bolin

Den mektige Sarpefossen dundrer i vei. De svære vannmassene som en gang gav liv til byens industri og befolkningsvekst, fosser trofast nedover selv om industriaktiviteten ikke er den samme som før. Det er nye tider nå, og andre oppgaver venter.

- Vi vet at fremtidens store samfunnsutfordringer ikke kan løses med dagens måter å jobbe på. Utfordringene vil bli større og mer komplekse, og vi kan ikke forvente verken mer penger fra staten eller mange flere ansatte. Vi må bruke innovasjon systematisk til å finne de nye, gode løsningene, sier Frode Alne Bolin, innovasjonsrådgiver i Sarpsborg kommune.

Derfor har kommunen startet opp et innovasjonsprogram. Absolutt alle ledere i hele kommunen deltar. Skal en kultur endres, må alle være innstilt på å få det til.

Må kunne innovasjonsledelse
- Kommunens største ressurs er de ansatte, og hovedmålet med programmet er å skape medarbeiderdrevet innovasjon. Men for at det skal oppstå, trenger vi først å skape en innovasjonskultur, og der vet vi at en av de viktigste faktorene er lederne. Derfor er programmet vårt et lederutviklingsprogram, forklarer Bolin engasjert.

Innovasjonsrådgiver Frode Alne Bolin forteller at Sarpsborg kommune skal skape en kultur der det er rom for nye ideer.

Lederne må kunne innovasjonsledelse Frode Alne Bolin

Jeg møter Bolin i landlige omgivelser ti minutters kjøring utenfor Sarpsborg sentrum. Blant jorder, trehus og en umiskjennelig lukt av vårens gjødsellukt blir kommunens ledere kurset i innovasjon på Varteig kurssenter. Målet? Å bygge innovasjonskultur i praksis.

- Det er avgjørende å få med alle lederne om vi skal få det til. Lederne må kunne innovasjonsledelse. Det innebærer å ha klare mål, vise retning uten å legge seg opp i detaljene, være modige og tørre å gjøre feil, forteller Bolin.

Spre tankesettet i hele kommunen
Inne på kurssenteret er deltakerne godt i gang med å bli drillet i innovasjontankesettet. De skal lære å bruke dette på sine egne medarbeidere ute i kommunen.

- Hele poenget er å ta tankesettet i bruk, forteller kommunesjef for organisasjon, Reidar Handelsby.

Han har vært med på å utforme kurset, men det forhindrer ham ikke fra å være med på det på lik linje med de andre deltakerne. Han er opptatt av at lederne som er til stede på kurset skal bruke kunnskapen de tilegner seg ute blant sine medarbeidere. Sånn blir tankesettet spredt rundt om i hele kommunen, kulturen blir bygget sten for sten. Handelsby har vært i Sarpsborg kommune i 18 år. Mens vi står utenfor kurssenteret i vårlukta, forteller han at det har skjedd en endring i tankesettet i kommunen.

- Nøyaktig når den skjedde, er vanskelig å si, men er glidende utvikling har det vært, mener han.

Ingen kulturer endrer seg over natta, ting tar tid. Men at det er annerledes i dag enn for 18 år siden, er Handelsby sikker på. Og han har vært en sentral del av endringen.

- Reidar har holdt i trådene hele veien og vært en pådriver. Uten ham hadde det ikke gått like bra, men han er en beskjeden mann, får jeg vite inne på kurssenteret igjen.

Der går deltagerne rundt med fargerike tusjer mellom svære ark. De blir utfordret til å skrive ned konkrete måter de kan bruke kurslærdommen på i sine respektive avdelinger og enheter.

Kursdeltakerne blir utfordret til å komme med konkrete eksempler på hvordan de kan jobbe med innovasjonstankesett på sine egne arbeidsplasser.

Inspirert av Silkeborg kommune
Det innovative arbeidet i Sarpsborg kommune har pågått lenge, men selve innovasjonsprogrammet ble startet opp i år.

- Ideen fikk vi for et par år siden, siden Bolin.

- En gruppe fra kommunen hadde en researchtur til Silkeborg kommune i Danmark, som har gjort et likt program på alle lederne. Vi tenkte at dette var noe vi burde satse på. Nå har vi jobbet i omtrent to år med å få programmet i gang.

Bolin forteller om et massivt opplegg som ikke er gjort i en håndvending. 360 personer skal gjennom fem obligatoriske undervisningsmoduler. Her blir de geleidet gjennom teori, caser, filmer og refleksjon, praktisk arbeid og øvelser.

- Vi kjører alle deltakerne gjennom første modul før vi starter den neste. Det vil si at samtlige deltakere er nybegynnere på starten av dagen, og samler seg erfaring i løpet av dagen. Derimot vil vi som står for undervisningen, bli stadig mer erfarne etter som undervisningsdagene går, og opplegget vil fungere bedre og bedre.

Å lære av feil
I Sarpsborg kommune skal det være rom for å teste ut nye ideer. Det betyr at det av og til ikke går helt som planlagt, eller at ideen ikke kommer helt i mål.

- På noen områder skal vi ikke har feil i det hele tatt, slik som innen medisinering, regnskap og mobbing i skolen, sier Bolin.

Her det ikke rom for feil, fordi følgene kan bli katastrofale.

- På andre områder trenger vi ikke en slik kultur, selv om vi har det. Kanskje vi begår små ufarlige feil, men er redd for å fortelle det. Da går vi glipp av læringen som ligger i feilen. Poenget må være å se hva vi lærer av en god ide. Hvorfor funket det ikke? Og når noen kommer opp med en ny ide, skal den ikke bare avfeies uten videre. Hvis noen sier "nei, det har vi prøvd før", så skal svaret være "ok, hva lærte vi av det?"

Det er kjempeskummelt Frode Alne Bolin

Ikke være redd for tilbakemeldinger
Sarpsborg kommune er ikke redd for å gå opp nye veier. For eksempel kjører de en form for Trip advisor i kommunetjenester - innbyggerne kan rett og slett anmelde tilbudet fra kommunen. Hva synes de om skolene, helsestasjonen eller legetilbudet? Hva med svømmehallene, eller kanskje fritidsklubbene for ungdommene?

- Det er kjempeskummelt, innrømmer Bolin. Hva om vi blir slaktet? Men vi må tørre å være modig, og ikke alltid tenke worst case scenario. Vi bør heller tenke at innbyggerne kanskje ikke er så opptatt av å slenge drit, men heller vil gi konstruktive innspill.

Det samme gjelder Drømmeboksen, som skal hente inn stemmene og meningene til innbyggerne i Sarpsborg. 

Drømmeboksen gir innbyggerne en stemme. Her sjekker Kjersti Aune ut hva kommunens innbyggere mener er en drømmeby.

Fete drømmer fanget på tape
Alle har rett til fete drømmer, står det på boksen der innbyggerne setter seg inn og svarer på spørsmål fra kommunen, som for eksempel «Hva drømmer du om at Sarpsborg skal være?» Svaret blir fanget på film, som folk kan se på skjermer på utsiden av boksen.

Kjersti Aune er en av dem som tester ut boksen mens hun er på innovasjonskurset. Hun jobber som samfunnsplanlegger i kommunen, og synes kurset er et strålende grep som kan sparke i gang ulike initiativ. Aune forteller om Alvimhaugen nærmiljøhus, som egentlig er en mangfoldig barneskole som huser ulike aktiviteter for barn og voksne flere dager i uka. Kommunen fasiliterer, og målet er å skape et inkluderende nærmiljø for alle som bor i området.

For en av forutsetningene for å lykkes i fremtiden er å ha fornøyde og engasjerte innbyggere som har tro på at kommunene løser oppgavene, med på laget. Fremtidens ideer skapes nå.

Artikkel: Sarpsborg fosser frem