Forskning og innovasjon

Ny teknologi redder liv

I Grimstad har velferdsteknologi gjort hverdagen bedre for både pasienter og ansatte. Nattevakten på Frivolltun sykehjem er overbevist om at teknologien har reddet liv. Nå samarbeider Grimstad med de 29 andre kommunene i Agder om mer velferdsteknologi.

Ny teknologi redder liv
En GPS med knapp har gjort livet bedre og tryggere for ekteparet Ragnhild og Hans Jakob Fønstelien.

”Jeg syntes det kom som fra himmelen da jeg først fikk høre om dette. At jeg skulle slippe å miste folk ut! Det var helt fantastisk! “ - Anne Kirsti Reiersen, nattevakt Frivolltun

På Frivolltun visningsarena i Grimstad kan alle som vil komme på besøk og teste ut velferdsteknologiske løsninger. Kommunen etablerte visningsleiligheten for syv år siden. De ville teste muligheter for å gi pasienter, pårørende og ansatte en tryggere og enklere hverdag.

Det gode arbeidet til Grimstad og Frivolltun har blitt lagt merke til. I fjor høst var daværende kommunalminister Jan Tore Sanner innom, og også kronprinsparet har vært på besøk.


Mette Liv Seljåsen jobber som ledende aktivitør ved dagsenteret på Frivolltun. Her veileder hun Hans Jakob Fønstelien i hvordan bruke PC-skjermen med nyheter inne i visningsboligen.


Kommunalpolitisk toppmøte 2018

Kommunalpolitisk toppmøte (KPT) 20. mars 2018  skal handle om hvordan digitalisering i kommunesektoren virke på innbyggernes liv. Les mer om KPT 2018 her.

GPS gir trygghet

Hans Jakob Fønstelien bor hjemme sammen med kona Ragnhild Fønstelien og er på dagsenteret på Frivolltun et par ganger i uka. Ekteparet er blant de som har testet ut ny velferdsteknologi. På besøk i visningsboligen får de opplæring i ulike løsninger.

Hans Jakob er dement og en natt for et og et halvt år siden gikk han ut i bare undertøyet. Han var langt av gårde da han kom til seg selv, og frøs. Han kjente igjen et hus med noen spesielle vinduer og fant veien hjem, heldigvis. Det gikk bra den gangen. Kona Ragnhild nølte likevel ikke, og dagen etter ringte hun til demenskoordinatoren i kommunen.

- Da begynte det. De satte i gang med hjelpetiltak med en gang, forteller Ragnhild.


Helle Sevald Bergheim og Hans Jakob Fønstelien er på virituell sykkeltur ute i Grimstad. Mette Liv Seljåsen viser vei. 

Hans Jakob har cand.real. med hovedfag i fysikk og har tidligere jobbet med avanserte systemer for styring av kraftverk. Han er positiv til ny teknologi. Derfor var ikke Hans Jakob vanskelig å be, og ekteparet samtykket til å delta i et test-prosjekt for velferdsteknologi. I dag har Hans Jakob GPS rundt halsen og sensor på døra hjemme.

- Jeg merker ikke så mye til den. Men vi har testet den, sier han.

Når han holder inne knappen på GPS-en han har rundt halsen, ringer det i kona Ragnhilds mobiltelefon.  Da kan de snakke sammen gjennom mobilen og «knappen». Hvis Hans Jakob skulle gå seg bort, kan han trykke på knappen. Da får han høre den tryggeste stemmen av alle, stemmen til kona si.


Silje Bjerkås er i dag prosjektleder for velferdsteknologi i Grimstad kommune, og en av ildsjelene bak visningsarenaen på Frivolltun. Her prater hun med Ragnhild Fønstelien. 

- Vi måtte tenke nytt
Silje Bjerkås er i dag prosjektleder for velferdsteknologi i Grimstad kommune, og en av ildsjelene bak visningsarenaen på Frivolltun. Før var hun fagutviklingsleder på Frivolltun

- Jeg så at vi var nødt til å tenke annerledes for å møte utfordringene som kom. Pasientene vandret, det var tre etasjer og bare en nattevakt. Vi fikk - og - vi får flere personer med demens, og de pårørende er urolige. Vi trengte økt bemanning, men økonomien tilsa ikke at vi kunne ansatte flere.

- Da måtte vi spørre oss selv, hvilke muligheter har vi?

Bjerkås forteller at Lister-regionen i Vest-Agder hadde gjort mye bra på området, blant annet åpnet et hus som inneholdt ulike velferdsteknologiske løsninger som de viste frem. De ble inspirert av Lister, og fikk med seg politikerne på et prøveprosjekt. 

- Vi innså at skal vi komme i gang med velferdsteknologi så må vi vise frem mulighetene.

Frivolltun ble valgt fordi det er et stort omsorgssenter med mye aktivitet. Visningsboligen kom på plass i 2011 og gjorde det mulig å teste ulike løsninger.


Når Hans Jakob Fønstelien trykker inn denne knappen, ringer det i kona Ragnhilds mobiltelefon.

Grimstad kommune fikk blod på tann, og søkte deretter, sammen med resten av Østre Agder, om å bli med i Nasjonalt Velferdsteknologiprogram (NVP), for å teste ut digitalt tilsyn om natten.

Nå har de fått installert digitalt tilsyn på natten i flere av leilighetene på Frivolltun, både sengematter og dørsensorer. Ansatte får varsler på mobilen hvis noen forlater leiligheten sin. Det har gitt både ansatte, pårørende og beboere økt trygghet, sier Bjerkås.

- Det har gitt så gode resultater at vi har tatt det i bruk også hos hjemmeboende. Vi ønsker jo at flest mulig skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Tidligere har det vært slik at når man begynner å vandre på nettene, da må man på sykehjem. Men ikke nå lenger. Nå slipper brukerne å bli vekket og sover bedre, de ansatte føler seg tryggere og jobber mer effektivt, og de pårørende føler seg tryggere, sier Bjerkås.


GPS-en gir trygghet, både for brukere og for de pårørende.

Alarmen går hvis noen går i døra
Ragnhild Fønstelien forteller at «knappen» fungerer begge veier.

– Jeg kan ringe til ham, og da behøver han ikke gjøre noen ting, for den bare begynner å snakke. Da han overnattet her på Frivolltun sist, og jeg var på tur i Gudbrandsdalen, da ringte jeg til ham om kvelden når jeg visste han hadde lagt seg for å høre at alt var bra.

Sensoren på døra hjemme fungerer slik at brannvesenet får beskjed hvis noen går i døra på natten. Derfra går beskjeden via nattevakten på sykehjemmet, som ringer til Ragnhild.

– Det er stor avlastning. Nå kan jeg legge meg om kvelden og vite at skulle han gå ut, så ville noen ville få beskjed. Og når han er ute og går tur, kan jeg følge med på ham på dataskjermen, hvis jeg er urolig. Han har på seg GPS-en hele dagen.

Hva med personvernet? Er det ikke ubehagelig for Hans Jakob å bli «overvåket»?

– Vi har snakket mye om det med personvern og privatliv. Det er jo for trygghetens skyld dette. Det går liksom ikke an å la det ødelegge for den tryggheten, det med «meg og mitt».


Nattevakt Anne Kirsti Reiersen viser frem hvordan sensormatte fungerer. Enkelte beboere på sykehjemmet er dårlig til beins og kan ramle når de besøker toalettet på natten. En sensor i sengen gir nattevakten beskjed hvis en beboer ikke har lagt seg i sengen igjen. 

La kluter foran døra
– Da Hans Jakob fortalte om hvordan han kom til seg selv langt hjemmefra og frøs – da fikk jeg frysninger. Han kunne jo heldigvis finne hjem til seg selv. Men her hos oss bor det folk som nettopp har flyttet hit, som er demente, og de kjenner ikke veien hit, for dette er jo ikke hjemmet deres, sier Anne Kirsti Reiersen, som er nattevakt på Frivolltun.

Hun forteller at de ansatte opp igjennom har forsøkt mye for å ha oversikt over beboerne – som gjerne kunne vandre av gårde midt på natten. De la kluter foran dørene eller satte plasterlapper på dørene – for å kunne oppdage det hvis noen hadde gått ut døra. Men, så var det også pasientene i første etasje, med verandadører rett ut. Der hadde de ingen kontroll.

- Vi har hatt folk på E18 med rullator sent på kvelden, i nattøy, sier hun.


En app på mobilen. Her får nattevakt Anne Kirsti Reiersen beskjed hvis en av beboerne hennes trenger hjelp. 

Nattevakten med nesten 20 års fartstid som helse- og omsorgsarbeider uttrykker en utrolig lettelse over den nye teknologien. Den har bidratt til å gjøre jobben som nattevakt mye enklere.

- Da dette kom, ja da merket jeg virkelig hvor stresset jeg har vært! Dette har plaget meg lenge. Jeg har jo vært nattevakt med aleneansvar for 42 beboere over tre etasjer. Da har du ikke oversikt, du har bare ikke det. Det er så mye lettere nå.

Hun får beskjed på mobilen hvis en beboer går ut av døren til leiligheten på natten og hvis noen har gått ut av sengen og ikke kommet tilbake innen rimelig tid. Pasientene kan selv bestemme innstillingene, om alarmen skal gå etter et kvarter eller etter en time.

- Det har skjedd at beboere har gått på toalettet om natten og ramlet og brukket noe, og blitt liggende kaldt på gulvet og fryse. Hvis de ikke hadde hatt alarmen, hadde de ikke overlevd. Det er så enkelt. Den har reddet liv – det er jeg helt sikker på.

- Utstyret er også veldig brukervennlig, for jeg er ikke så teknisk av meg, ler hun.

- Vi har hatt veldig god kontakt med de som har laget systemet. De har vært veldig tydelig på at de skal finne en brukervennlig løsning. De har lyttet til oss.

Reiersen har lite vondt å si om den nye teknologien.

- Jeg syntes det kom som fra himmelen da jeg først fikk høre om dette. At jeg skulle slippe å miste folk ut! Det var helt fantastisk! 

Innovasjon i kommunesamarbeidet
- Vi mener innovasjon i kommunesamarbeidet gir innovasjon i tjenester og produkter. Vi må søke teknologiske løsninger som understøtter behovet for tjenesteutvikling innenfor de største utfordringene innenfor helse og omsorgsfeltet, sier Aase Hobbesland, som er kommunalsjef for helse og omsorg i Grimstad kommune og leder av «Regional koordineringsgruppe – ehelse og velferdsteknologi» for hele Agder.

Grimstad er en av 30 Agder-kommuner som via Regional koordineringsgruppe for ehelse- og velferdsteknologi, RKG, er med i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Via RKG har kommunene gått sammen om en felles anskaffelse av velferdsteknologiske løsninger og et felles responssenter i Kristiansand. Flere av kommunene i Agder har vært tidlig ute med å teste ut og implementere velferdsteknologi, i likhet med Grimstad. Målet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av helse- og omsorgstjenestene.


Kommunalsjef i Grimstad, Aase Hobbesland, viser frem visningsboligen på Frivolltun. Hun er fornøyd med at kommunen nå samarbeider med hele Agder om å få på plass mer velferdsteknologi så raskt som mulig.

Silje Bjerkås sier erfaringene fra visningsboligen på Frivolltun har vært uvurderlige.

- Det har vært bra å kunne gjøre småskala-brukertesting her på Frivolltun. Samtidig har vi vært heldige med flinke og engasjerte ansatte, som har gitt oss konstruktive tilbakemeldinger. Det er slik man lykkes i å lage nye systemer. Gjennom denne visningsarenaen har de ansatte sett at det er ikke så farlig. Det er ikke utstyr med masse blinking og lyder og roboter og sånn. Det er enkel teknologi. Det ser ut som en vanlig leilighet, men så er det små enkle ting som hjelper til og gjør hverdagen bedre.

- Og vi har egentlig ikke møtt motstand eller skepsis overhodet. Snarere tvert imot. Det er noen brukere som har tatt til tårene av glede når de blir fortalt at de skal få utlevert teknologi. Det som har vært utfordringen nå har vært at vi har ikke klart å levere raskt nok, forteller Silje Bjerkås.


Visningsboligen ser ut som en vanlig omsorgsbolig, men har små teknologiske hjelpemidler installert.

Hun sier at personvern-aspektet har vært nøye ivaretatt underveis.

- Det er kjempeviktig at vi gjør etiske vurderinger, og at vi for eksempel ikke bare installerer dette ukritisk hos alle, men at vi vurderer det individuelt. Det er viktig å hele tiden ha et bevisst forhold til dette – om brukerne fortsatt har behov for teknologen. Og ingen skal ha noe de ikke vil ha, det skal være helt frivillig, sier Bjerkås.

- Nå tar vi med oss erfaringene fra Frivolltun inn i Agderprosjektet. Vi ønsker jo å brette dette fullt ut, men vi har måttet vente på grunn av anskaffelsesregelverket, sier Aase Hobbesland.


Ekteparet Ragnhild og Hans Jakob Fønstelien har bidratt til den teknologiske utviklingen i Agder-regionen, gjennom å være med å teste ut nytt utstyr.

Se filmen fra Frivolltun visningsarena

Regional koordineringsgruppe for ehelse og velferdsteknologi

  • Ble etablert i 2016 av Rådmannsgruppen i regionplan Agder
  • Målet er at regionen skal være ledende på velferdsteknologi i Norge 
  • Består av flere prosjekter/styringsgrupper, deriblant prosjekt for felles anskaffelse, Agder Living Lab, TELMA (felles telemedisinsk løsning), responssenter, referansegruppe for en innbygger - en journal, prosjekt kompetanseløft og prosjektgruppen for innføring velferds-teknologi i Agder 2020. Styringsgruppene jobber parallelt og samordnet.
  • RKG som styringsgruppe koordinerer innføringen av velferdsteknologi i alle 30 kommuner i Agder 
  • I kommunene er det rigget egne prosjektgrupper med kontaktpersoner
  • Kommunene i Regional koordineringsgruppe er en del av Nasjonalt velferdsteknologiprogram, i likhet med 28 andre prosjekter. Agderfylkene er den største kommunegrupperingen.
  • Via RKG er det blant annet etablert og gjennomført
    • Felles anskaffelse av velferdsteknologi
    • Felles kommunalt responssenter
    • Felles søknader til Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Aust og Vest Agder
    • Felles prosjektorganisering for innføring av velferdsteknologi

Les mer om RKG

Meld deg på vårt nyhetsbrev

 
Artikkel: Ny teknologi redder liv