Arbeidsliv og ledelse

På rett vei

En gang i tiden hadde den vesle øykommunen så store merutgifter at Røst ble satt under Fylkesmannens administrasjon. Samtidig stod stillingen som økonomisjef brakk. Heldigvis var Kay Meløysund fortapt i naturen og folket. Han ville tilbake.

På rett vei
Økonomisjef Kay Meløysund og rådmann Randi Gregersen har jobbet iherdig for å få økonomien i Røst kommune på rett kjøl. Det har gitt resultater.

”Kravene fra staten om hva slags oppgaver kommunene skal være i stand til å løse blir tøffere og tøffere.“ - Randi Gregersen

Og her begynner vår kjærlighetshistorie. En annonse i Helgelands blad en vårdag i 2012: Røst kommune utlyser stillingene som økonomisjef og kommunelege for andre gang. Kay Meløysund møter blikket til samboer Kjell Arne Helgebostad ved frokostbordet i en leilighet i Trondheim: - Er det mulig?

Denne reportasjen ble publisert for første gang i Kommunespeilet i oktober 2014. 

Det hadde gått tretten år siden Meløysunds første møte med det lille øysamfunnet, da han fikk et års lærervikariat ved skolen.

– Jeg kjøpte tv og videospiller, og tenkte at det ble et rolig liv. Men det ble et fantastisk år. Jeg var totalt uforberedt på det samfunnet som møtte meg. Det var så mye liv!

Siden ble det studier i økonomi ved handelshøgskolen i Bergen og masterstudier i Frankrike, men Røst forble Meløysunds jordbærsted.

- Hvorfor både jeg og Kjell Arne har blitt så forelsket i Røst? Ja, naturen er spektakulær. Hvis du er glad i vær, vind, fugl og fisk, så er det plassen å være. Men det er jo folket som er grunnen til at du kommer igjen og igjen, sier Meløysund.

Dobbelt scoop  

1. januar 2011: Randi Gregersen begynner i jobben som rådmann i Røst kommune samme dag som Røst blir innskrevet i ROBEK-registeret. Den morgenen Meløysund oppdager annonsen i Helgelands blad har Røst kommune stått på ROBEK-lista i et og et halvt år. Omtrent like lenge har kommunen stått uten økonomisjef. Som en nødløsning har et konsulentselskap i Bodø holdt i regnskapene i perioden.

- Det var ingen heldig situasjon. Det er vanskelig å ha en økonomisjef som ikke er til stede i kommune, sier Randi Gregersen.

Da søknaden fra Meløysund og hans samboer tikket inn på kommunens e-post, ble det derfor stor jubel.

- Det er et scoop i en så liten kommune å få både økonomisjef og kommunelege, sier rådmannen.

Hun sier at en av de største utfordringene for Røst er rekruttering. Dersom de har stillinger med krav til kompetanse, så får de noen som blir for en periode. De ser gjerne på Røst som et eventyr. De gir gjerne noe verdifullt til organisasjonen, men tar med seg kunnskapen når de forsvinner.

- Vi sitter ribbet tilbake. Vi merker tomrommet veldig godt, sier Gregersen.

Fakta om ROBEK

ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler.

ROBEK ble opprettet 1. januar 2001. På dette tidspunktet var det 57 kommuner i registeret. Per 1. januar 2014 er 46 kommuner innmeldt.

For kommuner som er oppført, skal fylkesmannen kontrollere kommunestyrets budsjettvedtak.

I hver tiende norske kommune kan ikke politikerne leie en bygning eller ta opp et lån uten at det blir godkjent av staten.

Annus horribilis
Noe av bakgrunnen for at Røst ble registrert på ROBEK er at kommunen hadde store merutgifter i forbindelse med utbygging av vannverk og miljøstasjon på tampen av 2000-tallet. Tidligere investeringer i for eksempel gang- og sykkelveier og nytt rådhus gir også høye rente- og avdragsutgifter i dag.

- Det er rett og slett handlet for mer enn man har i pengeboka, sier ordfører Tor Arne Andreassen, som representerer Arbeiderpartiet.

- 2009 var annus horribilis for Røst kommune. Det endte med driftsunderskudd på 4,3 millioner, som utgjorde bortimot ti prosent av driftsbudsjettet for Røst kommune, sier økonomisjefen.

Både i 2010 og 2011 pådro Røst seg ytterligere merforbruk.  Samtidig ligger kommunen på gjeldstoppen i Norge og de må i likhet med andre ROBEK-kommuner ha Fylkesmannens tillatelse på alle lån og langsiktige avtaler. Hva betyr det i hverdagen?

- Hva det betyr i hverdagen? For eksempel at ordføreren må ringe rundt til alle i formannskapet for å få et vedtak på plass. Det må vi ha for at Fylkesmannen skal godkjenne at vi har reforhandlet en leieavtale på kontormaskiner, som gjør at vi kan spare 100.000 kroner i året, sier Meløysund.

Sårbart og tett
I dag har den ferske økonomisjefen kjøpt hus på øya sammen med samboeren, som tar seg av hoftebrudd og utskrivning av penicillin på legekontoret. De har ikke angret på at de brant alle broer og bosatte seg på en øy langt uti havet, hundre kilometer fra fastlandet.

- Tidligere har jeg holdt meg på et strategisk nivå, men her må jeg gjøre alt. Det dreier seg om alt fra å legge langsiktige planer til å få unna bilag. Det er oppgaver både bredde og dybden, fra det strategiske til det veldig operasjonelle. Det liker jeg godt. Jobben blir aldri kjedelig, sier han.

Meløysund slår fast at en av fordelene ved å jobbe i en liten kommune er at de er effektive på samhandling. Økonomisjefen har Nav-kontoret tvers over gangen, lensmannen i kjelleren og legevakten på andre siden av veien.

- Fordelen er at vi blir utrolig fleksible. Vi kan tilpasse tjenesteproduksjonen ganske kjapt, fordi vi sitter med en unik oversikt, sier Meløysund.

Unike utfordringer  
På grunn av Røst geografiske plassering langt ute i havgapet er det mye som koster. Bygningsarbeids koster flesk på grunn av transport. All søppel må fraktes til Bodø med ferje.  I tillegg må kommunen opprettholde alle formalkrav og tjenester, i likhet med alle andre generalistkommuner, for alle sine 576 innbyggere.

- I realiteten må vi tilby alle kommunale tjenester til noe på størrelse med en middels stor boligblokk i Oslo. Kravene fra staten om hva slags oppgaver kommunene skal være i stand til å løse blir tøffere og tøffere, sier Randi Gregersen.

- Det blir krevende for oss er når tilbudene vi skal gi blir formalisert. Vi kommer aldri til å ha en fast ansatt logoped på Røst for eksempel. Det betyr ikke at vi ikke tilbyr logopedtjenester, men vi skreddersyr tilbudet forholdene her ute, legger Meløysund til.

Utfordringene står i kø. I løpet av sommeren sviktet vannverket på øya. Kommunen har heller ikke nok egenkapital til å gå i gang med nye prosjekter, selv om skolen er falleferdig og sykehjemmet trenger utbygging. Og for første gang i historien har kommunen fått ressurskrevende brukere.

- Vi har ikke mulighet til å ta vare på brukerne i egen kommune, så det betyr at vi må kjøpe plass på en privat institusjon. Det er svimlende summer vi snakker om, sier Gregersen.

På bedringens vei
Økonomien begynner likevel så smått å komme seg på beina. Med innskrivingen i ROBEK skjedde det en endring av tankesett og en erkjennelse at kommunen var i en vanskelig økonomisk situasjon. Røst kommune har lykkes med å dekke inn deler av kommunens merforbruk både i 2012 og 2013. Ifølge økonomiplanen skal merforbruket være ferdig inndekket i løpet av 2015.

Både økonomisjefen og rådmannen er enig om at det ikke hadde vært mulig uten et tett samarbeid med politikerne. Nå ser de lyst på fremtiden.  

- Med den nye kommunereformen som banker på døra, så skjer det så mye spennende! Jeg vil si at jeg antakeligvis er en av de få rådmennene i landet som ønsker kommunereformen velkommen, sier Gregersen.

Røst kommune sliter med å følge opp de 25 interkommunale samarbeidene de har med andre kommuner. Samtidig er det ikke bare å slå seg sammen med en eller flere kommuner når de ligger langt ute i havgapet. Derfor drømmer ordfører og rådmann om at kommunereformen skal gi rom for en egen ordning for kommuner uten fastlandsforbindelse.

- Håpet er at vi kan bestå som egen kommune, løse de oppgavene vi er i stand til på egenhånd og gjerne finne en annen kommune vi kan samarbeide med.

Innvevd i samfunnet
- Dette er samfunn med mange sterke personligheter, som markerer seg på ulikt vis. Alle vet hvem alle er, sier rådmannen.

En konsekvens av at å lede en kommune med så få innbyggere er at rådmannen og økonomisjefen må være svært bevisst på likebehandling.

- Røstsamfunnet er vant til at folk har mange hatter. Folk er stort sett dyktige på å manøvrere de ulike hattene sine, legger Meløysund til.

Begge er enig om at dugnadsånden og identiteten er ekstra sterk i Røst. Og at det er noe helt spesielt med folket her.

- Vi er veldig alene fordi vi ligger der vi ligger, men vi er samtidigveldig i lag. Folk på Røst stiller opp for hverandre, sier Gregersen og medgir at det blir vanskelig å vende tilbake til sin gamle jobb på Leksnes.

- Jeg tenkte at jeg skulle være her et år. Og nå har jeg vært her i et tre og et halvt år og vet ikke helt om jeg noensinne klarer å reise igjen. Du blir så innvevd i samfunnet, sier hun. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

 
Artikkel: På rett vei