Hverdagsrehabilitering - for økt livskvalitet
Morellsteinspytting klasse 80+. Foto: Liv Overaae

Hverdagsrehabilitering - for økt livskvalitet

Selvstendighet og aktivitet er viktig for trivsel og livskvalitet. Med utgangspunkt i brukernes egne ønsker, eget hjem og nærmiljø dreies kommunale tjenester mot forebyggende arbeid, mestring og rehabilitering.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene har vært i kontinuerlig vekst i flere tiår. For å sikre gode tjenester i framtiden kreves nytenkning og innovasjon – hva  tjenestene skal  inneholde,  samarbeid mellom det offentlige, private og frivillige,  hvordan tjenestene organiseres og hvordan teknologi kan benyttes.

HverdagsrehabiIitering - et eksempel på t¡enesteinnovas¡on
Hverdagsrehabilitering representerer en ny måte å tenke «omsorg» på. Istedenfor å tilby brukere med funksjonssvikt kompenserende og passiviserende tiltak, vil de få et skreddersydd rehabiliteringstilbud med mål om bedre mestring av dagligdagse gjøremål. Et tverrfaglig team veileder og tilrettelegger for aktiviteter som er satt ut fra brukerens egne ressurser. Spørsmålet som stilles er; hva er viktig å mestre selv?

Hverdagsrehabiliteringen skal bevare, vedlikeholde og styrke brukerens funksjonsnivå og helse, og dermed utsette mer omfattende pleiebehov

Erfaringer fra Sverige og Danmark
Både svenske og danske kommuner har flere års erfaringer med hverdagsrehabilitering. Evalueringer viser gjennomgående mer fornøyde brukere som mestrer mer og bor lenger hjemme, mer fornøyde ansatte og i de fleste tilfeller lavere utgifter for kommunene. Erfaringene fra Danmark viser at det kreves sterk og tydelig ledelse på tvers av tjenestesøyler og faggrupper.

Petter har på grunn av angst levd en isolert tilværelse i mange år. Sammen med hjemmetreneren foretar han nå innkjøpene sine se i nærbutikken.

Fredericia kommune har erfaring fra hverdagsrehabilitering siden 2007 gjennom prosjektet Længst Muligt i Eget Liv, Trænende Hjemmehjælper og Længst Muligt i Eget Liv i Plejebolig. Prosjektene har gitt resultater for

  • bruker - i form av større selvstendighet og aktivitet
  • medarbeiderne - i form av nye og utfordrende oppgaver som oppleves riktig og meningsfullt. Redusert sykefravær.
  • samfunnet - i form av økonomisk gevinst (klar nedgang i pleietimer)

Hverdagsrehabilitering i norske kommuner
Mange norske kommuner arbeider med å legge om hjemmetjenestene til å legge betydelig mer vekt på hverdagsrehabilitering. Mange tar utgangspunkt i erfaringene fra Danmark og setter resultatene derfra inn i en norsk kontekst. Til nå har over 100 kommuner innført hverdagsrehabilitering – se oversikten på Facebook.

På oppdrag fra KS FoU har Fürst og Høverstad ANS utarbeidet en rapporterings- og beregningsmsdell, samt identifisert suksessfaktorer ved innføring av hverdagsrehabilitering- Fra passiv mottaker til aktiv deltaker.  I samarbeid med Kommuneforlaget er det et utviklet et web-basert verktøy med denne raporterings- og beregningsmsodellen som utgangspsunkt.

KS Effektiviseringsnettverk driver nettverk med kommuner som er i oppstartfasen med hverdagsrehabilitering. Kommunene samles jevnlig i løpet av en periode på halvannet år for å utveksle erfaringer, få oppdatert kunnskap, sammenligne resultater  og for å videreutvikle verktøy. Les mer om nettverkene.

KS samarbeider med Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund i for å utvikle hverdagsrehabilitering i norske kommuner. Se prosjektets hjemmeside www.hverdagsrehabilitering.no hvor det er samlet nyttig informasjon om hverdagsrehabilitering.

Slagpasienter tilbys hverdagsrehabilitering
I de norske kommunene er slagpasienter en av hovedmålgruppene, men en finner også tilbud rettet mot ortopedi, amputasjoner, KOLS, trafikkulykker, fedme og eldre med gradvis eller brå funksjonssvikt. For å lykkes med rehabiliteringen er det viktig at brukerne selv er motiverte, at de har et funksjonsnivå som er høyt nok til å fungere i eget hjem uten døgntilsyn og at de har en mulighet for å forbedre sitt funksjonsnivå.

Johanne fikk intensiv opptrening hjemme etter hofteoperasjon. Hun bruker nå trappeheisen til frakt av varer - mens hun selv går trappene.

Ulike modeller for hverdagsrehabilitering
En finner i hovedsak to modeller for hverdagsrehabilitering i norske kommuner:

  • Spesialistmodellen hvor egne, tverrfaglige rehabiliteringsteam står for hele prosessen (kartlegging, planlegging, trening og evaluering)
  • Integrert modell hvor både rehabiliteringsteam og hjemmetrenere er tilknyttet hjemmetjensten.

Tverrfaglig samarbeid og kompetanse
Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten utføres av et tverrfaglig rehabiliteringsteam som går inn og vurderer rehabiliteringspotensialet, - motivasjon og -ønsker hos den enkelte. Ansatte i hjemmetjenestene står for oppfølging og opptrening i brukerens hjem og nærmiljø.

Det tverrfaglige teamet kan bestå av ergoterapeuter, fysioterapeuter, sosionomer, vernepleiere og sykepleiere med rehabiliteringskompetanse.

Tjenesten forutsetter et tett samarbeid med bestiller- eller vedtaksfunksjon i kommunen, både ved tildeling av tjenesten og ved tilpasning av tjenesten. I tillegg vil det i overgangen mellom sykehus og/eller rehabiliteringsinstitusjon og hjem kreve samarbeid mellom disse instanser.

Rapporten "Opplæring i hverdagsrehabilitering", 2014 inneholder idéer og erfaringer om innhold og form på opplæring i hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring. 
Her  presentere både fallgruver og muligheter, samt de gode, innovative idéene. Utgangspunktet er å utdype spørsmålene: Hva trenger pleie- og omsorgsarbeidere å lære for å jobbe rehabiliterende/støtte hverdagsmestring? Hvordan skjer denne læringen best? 

I Stavanger kommune deltok 33 ansatte i videreutdanning i rehabilitering (5 studiepoeng) ved Diakonhjemmet Høgskole før oppstart av prosjekt LEVE HELE LIVET.

Erfaringer fra Sverige og Danmark vektlegger grundig opplæring av arbeidsteamene, både i tankesett (hverdagsmestring) og arbeidsform (hverdagsrehabilitering). Gjennomgående er det ergoterapeuter og fysioterapeuter som står for opplæring og veiledning av yrkesgrupper innen pleie- og hjemmehjelpstjenestene. I Norge kan dette dreie seg om helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere og hjelpepleiere, men også sykepleiere uten rehabiliteringskompetanse. Det er også viktig med opplæring av ansatte ved bestiller-/tildelerkontor som gjerne henviser til hverdagsrehabilitering.


Fakta

Hverdagsrehabilitering innebærer:

  • at en starter med spørsmålet: "Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå?"
  • målrettet og intensivt fokus på hverdagsaktiviteter som personen selv tillegger betydning
  • tidlig, tidsavgrenset innsats i personens hjem eller nærmiljø
  • styrket involvering og samhandling mellom ergo- og fysioterapeuter og personell i hjemmetjenestene
  • økt selvhulpenhet i daglige gjøremål, slik at personene fortsatt kan bo hjemme, være aktiv i eget liv og delta sosialt og i samfunnet
  • et tenkesett om at personen selv styrer deltakelse og hverdagsmestring
  • mulighet for inkludering av aktuelle nærpersoner, pårørende og frivillige

Kilde: Hanne Tuntland og Nils Erik ness (red.) 2014. Hverdagsrehabilitering. Gyldendal norsk forlag, Oslo