Systematisk etikkarbeid – viktig når det må tenkes nytt

Behovet for innovasjon i kommunenes helse- og omsorgstjenester er stort. Kloke etiske vurderinger er nødvendig i jakten på de nye løsningene på fremtidens omsorgsutfordringer.

Hvordan fylle forventningsgapet?
Alle har høye forventninger til kommunens tjenester. Nasjonale politikere og statlige myndigheter gir mange løfter på vegne av kommunene. Problemet er at løftene ofte mangler nødvendige ressurser. Allerede nå er det knapphet på både økonomi og personell i helse- og omsorgsektoren, og samtidig er forventningene til alt de kommunale tjenestene skal løse økende. Det må tenkes nytt om hvordan tjenestene organiseres, hvordan de ytes og hva de skal inneholde.

Kultur for innovasjon 
Mange tror kommunen er grå og kjedelig og i hvert fall ikke innovativ. Men de som jobber i sektoren vår vet hvor spennende, nytenkende og variert hverdagen på kommunens arbeidsplasser kan være.  Vi finner mange smarte løsninger på arbeidsplassene i kommunene, men vi er ikke alltid så gode til å formidle at det faktisk dreier seg om nytenking. Det er nytenking når Anne prøver ut og lykkes med en ny måte å få Ole til selv å løse hverdagslige sysler i boligen for mennesker med utviklingshemming. Det gir mulighet for store endringer når hjemmehjelper Nils prøver sin nye rolle som hjemmetrener. Det må skapes kultur for innovasjon, der det er høyt under taket. Der lederne etterspør nye ideer, tåler kritikk og tør å feile - samtidig som de bruker alt de har av etisk klokskap.

Innovasjon er et langsiktig, systematisk arbeid som må prioriteres hver dag. Innovasjonsforskningen viser at ledelse avgjør og det handler om både politisk og administrativt nivå.

Kald teknologi og kloke hoder
Kommunenes helse- og omsorgstjenester må ikke bli igjen i bakevjen og takke nei til velferdsteknologiske nyvinninger av frykt for at «kald teknologi» tar over for «varme hender». Teknologi erstatter ikke menneskelige ressurser, men det er ikke de «varme hendene» det kommer an på, det er de kloke hodene. Kloke hoder tar gode og reflekterte beslutninger ved innføring og bruk av velferdsteknologiske løsninger.

Velferdsteknologi kan bidra til at folk kan bo hjemme lenger og klare aktiviteter selv, som de ellers ville ha trengt omfattende bistand til. Etisk refleksjon kan bidra til at tilgjengelig velferdsteknologi tas i bruk på en klok måte, en måte som ivaretar behovene til den aktuelle personen. Alt passer ikke for alle; etisk refleksjon i tjenestene kan hjelpe oss å se de individuelle behovene og hvilken teknologi de er i stand til å ha nytte av, og på hvilken måte.

Når ny velferdsteknologi innføres må også rutiner og arbeidsformer endres slik at de bygger opp under hverandre. I tillegg er det viktig å ha en realistisk oversikt over hva teknologien faktisk kan og vil levere.

Etisk refleksjon kan gi et bevisst forhold til innovasjon
Etisk refleksjon dreier seg om å tenke nytt rundt krevende problemstillinger og dilemmaer. Systematisk etikkarbeid gir nye perspektiver. Det handler om å øke forståelsen for en situasjon, se andre løsningsmuligheter og finne det beste handlingsalternativet ut fra forståelse for brukerens situasjon der målet er å øke mestring. Etisk refleksjon kan bidra til at ansatte og ledere i helse- og omsorgstjenestene får et mer bevisst forhold til innovasjon både når det gjelder innføring av velferdsteknologi og nye måter å organisere tjenestene.

 

Ved bruk av all typer teknologi er det helt sentralt at hensikten med å ta det i bruk er vurdert skikkelig. Etisk refleksjon er en metode som hjelper til å stille nødvendige spørsmål; hvilke konsekvenser får teknologien? Tar vi dette hjelpemiddelet i bruk for å understøtte brukerens mestringsevne, egenkontroll og trygghetsfølelse, for å øke vedkommende sin livskvalitet? Eller er det noe vi gjør kun for medarbeidernes skyld? Eller lar vi hensynet til de pårørende veie tyngre enn hensynet til brukeren? Etikk handler om å begrunne de valg vi tar. Velferdsteknologi er et virkemiddel – ikke et mål i seg selv. Kan vi ikke begrunne bruken i at brukeren gis økt mulighet for å leve selvstendige, trygge, sosiale liv, skal vi sannsynligvis la være i denne situasjonen.

Et nasjonalt utviklingsprosjekt
KS har gjennomføringsansvaret for det nasjonale utviklingsprosjektet «Samarbeid om etisk kompetanseheving». Gjennom prosjektet stimuleres kommunenes helse- og omsorgstjenester til å benytte etisk kompetanse og systematisk etikkarbeid som verktøy i arbeidet med å forbedre kvaliteten på tjenestene. 

Hverdagsrehabilitering – et eksempel på tjenesteinnovasjon
Mange norske kommuner legger nå om hjemmetjenestene til mer vekt på hverdagsrehabilitering. KS følger dette arbeidet med spenning, og deltar sammen med Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund i prosjektet "Hverdagsrehabilitering i Norge". Tankesettet bak hverdagsrehabilitering er viktig fordi det representerer en ny måte å utforme, kall det gjerne designe, tjenestene. I samarbeid med Kunnskapssenteret for helsetjenesten og Helsedirektoratet har vi også under utvikling en satsing på helhetlige pasientforløp i kommunene. Gode og koordinerte forløp i kommunen, fordrer at hele kjeden av helsepersonell og tjenester arbeider sammen. Her har ergoterapeutene en viktig rolle.

Utfordringer
Våre erfaringer i KS viser at kommunene kan undervurdere hvor omfattende utviklings- og endringsarbeid er. Leverandørene, på sin side, kan overvurdere hvor ferdig teknologien og løsningene er. Kommunene kjenner ikke leverandørmarkedet godt nok og leverandørene kjenner ikke kommunene og deres behov godt nok. Det kan også være kostbart og risikabelt å prøve ut nye teknologiske løsninger. Staten har nylig lansert en ny strategi for innovasjon i kommunal sektor. Tiltakene i strategien er en god start på oppbygging av et innovasjonssystem med tilpassing av lovverk, utdanning, forskning og risikodemping. Dette har KS arbeidet for en stund og det er veldig bra at staten følger opp.

Veikart for velferdsteknologi
SINTEF og NOVA gjennomfører et forsknings- og utredningsprosjekt om velferdsteknologi på oppdrag fra KS. Målet er å etablere kunnskap om hvordan velferdsteknologiprosjekter drives fram i praksis, og bidra til kunnskap om muligheter på velferdsteknologiområdet. Før sommeren vil et veikart for velferdsteknologi bli publisert på KS sine nettsider. Det skal også arrangeres regionale konferanser hvor erfaringer, metode, tips og råd fra kommuner som har kommet langt blir presentert.

Kronikken stod på trykk i fagbladet Ergoterapeuten 02, 2013 og er skrevet av Kari Hesselberg  som da var konst.avd.direktør avd. Helse og Velferd og Christine Næss Evensen som da var rådgiver velferdsteknologi avd. Helse og Velferd og prosjektleder «Samarbeid om etisk kompetanseheving».

Une Tangen

Une Tangen

Seniorrådgiver innovasjon