Regionalisering av kulturpolitikken
Flere konserter og mer kultur? Hvilke konsekvenser vil en regionalisering av kulturpolitikken få? KS har undersøkt hvilke ulike modeller som er et alternativ ved en regionalisering. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Regionalisering av kulturpolitikken

Hva skjer med kultursektoren hvis ansvaret for den overføres fra stat til nye regioner? Får regjeringen det som den vil, vil dagens fylker bli erstattet av ti regioner. Det betyr også endringer i kulturpolitikken.

Derfor satte KS i gang et forskningsprosjekt. Resultatet er å lese i rapporten «Regionalisering av kulturpolitikken». Her slår blant annet forskerne fast at det er både ulemper og fordeler ved en regionalisering.

-Prosjektet ble satt i gang etter initiativ fra fylkeskultursjefkollegiet. De ønsket en vurdering av ulike modeller for en økt regionalisering av den nasjonale kulturpolitikken, forteller fagansvarlig for prosjektet Erling Lien Barlindhaug i KS utdanning.

Manglende samhandling
Regjeringen legger opp til at regionene skal ha en sterkere strategisk rolle i samfunnsutviklingen enn hva dagens fylker har. Da må sannsynligvis oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene gjennomgås - for hvordan arbeider de ulike nivåene egentlig sammen?

Kulturutredningen fra 2014 viser at kommunesektoren føler lite nasjonal sammenheng i kulturpolitikken. Samtidig avslører den manglende samhandling om utviklingen på kulturfeltet. En av fordelene med en regionalisering kan være styrket dialog mellom forvaltningsnivåene og bedre samkjøring av ulike virkemidler på kulturområdet.

Et viktig premiss for regionaliseringen er at reformen skal styrke kulturpolitikken, ikke svekke den. KS har definert to mål med å overføre oppgaver på kulturfeltet fra stat til regioner:

  • Stimulere lokaldemokratiet og engasjementet på kulturfeltet
  • Styrke koordinering på kulturområdet

-I forbindelse med regionreformen har statlige myndigheter uttrykt en målsetting om at de nye folkevalgte regionene skal ha en tydeligere strategisk rolle som samfunnsutviklere regionalt og lokalt. Denne rapporten kan bidra til å konkretisere hvilke muligheter som finnes på kulturfagfeltet, delvis basert på erfaringer fra Sverige, forklarer Barlindhaug.

Jeg tenker at den svenske modellen bør være interessant å diskutere videre, både for statlige og regionale myndigheter Erling Lien Barlindhaug

Konsekvenser av regionalisering
Den regionale kulturforvaltningen ligger et sted midt mellom den statlige og den kommunale. Kan en regionalisering av kulturen føre til at den kun blir tilgjengelig for noen få utvalgte? Vil bibliotekene lide, og den lokale teatergruppen gå dukken? Eller vil kultursektoren styrke seg? Blir det mer kraft i hvert fotballspark og høyere stemmer fra den lokale scenen?

Erfaringer fra Sverige viser at endringene sannsynligvis ikke blir så store. I Sverige har en tilsvarende reform blitt gjennomført uten særlig dramatiske endringer, men interessen for kulturfeltet har økt.

Tre mulige modeller
Gjennom litteraturstudier og intervjuer med aktører på kulturarenaen har forskerne gjennomført studien. Blant annet sier de at dersom kulturpolitikken blir regionalisert bør regionene få en klar strategisk rolle. Samtidig bør regionenes betydning styrkes ved å gi dem beslutningsansvar på områder som i dag ligger under staten.

De har også intervjuet aktører om synspunkter på tre modeller for regional forvaltning:

  • Regionale fond
  • Kultursamverkansmodellen
  • Finansiering gjennom frie inntekter                    

Den nordiske kulturpolitikken
Sverige har nylig gjennomført en reform på kulturfeltet som kan være relevant for Norge å se på virkningen av. Kulturpolitikken i Norge og Sverige har tradisjonelt hatt mange likheter, og i mange tilfeller har de to landene vært inspirert av hverandre i utformingen av den.

I begge landene har det vært et mål å demokratisere befolkningens tilgang til kulturen - alle innbyggerne skal ha lik tilgang til kunst og kultur. For å sikre dette har det blitt etablert statlige kulturinstitusjoner som sprer profesjonell kunst og kultur over hele landet. Samtidig har en desentralisert kulturforvaltning i kommunene tatt seg av det utvidede kulturbegrepet – å anerkjenne og støtte den lokale folkelige kulturdeltagelsen.

Både i Norge og Sverige betaler kommunene og regionene om lag halvparten av utgiftene til kultursektoren, med kommunesektoren som den klart største bidragsyteren.

Svensk reform av kulturpolitikken
I 2010 reformerte Sverige sin kulturpolitikk. Kultursamverkansmodellen ble innført, og med det overtok regionene en del av ansvaret som staten tidligere hadde hatt på kulturområdet. Den svenske reformen har ifølge forskerne bak rapporten ikke ført til dramatiske endringer, men interessen for kulturfeltet har økt og dialogen mellom de ulike forvalterne har blitt bedre.

-KS er også opptatt av hvilke muligheter denne modellen kan gi for regionale og lokale kulturmyndigheter i et samfunnsutviklerperspektiv, avslutter Barlindhaug.

Ellen Dehli

Ellen Dehli

Rådgiver, Forskning og utvikling