Innbyggermedvirkning i kommunereformen
Alle landets kommuner tar innbyggermedvirkning på alvor, viser en ny undersøkelse gjennomført på oppdrag fra KS. Illustrasjonsfoto: Robert Kneschke/Shutterstock.

Innbyggermedvirkning i kommunereformen

Innbyggermedvirkning er positivt for lokalpolitiske prosesser. Det viser en fersk rapport fra KS.

Nordlandsforskning og Norsk senter for bygdeforskning har på oppdrag fra KS samlet inn og analysert samtlige folkeavstemninger og innbyggerundersøkelser som ble gjennomført i norske kommuner i forbindelse med kommunereformen. Det viser at alle landets kommuner tar innbyggermedvirkning på alvor. 

Gode råd for god innbyggermedvirkning
Større bevissthet om hvilke effekter innbyggermedvirkningen kan ha, øker den generelle tilfredsheten med den. Basert på de erfaringene som er innhentet gis seks gode råd:

  • Avklar innbyggermedvirkningens status.
  • Avklar tolkningsrommet.
  • Flere former for medvirkning kan være lurt.
  • Vær transparent og profesjonell i metodebruken.
  • Bruk tid til å la vedtaket modne.
  • Gjennomfør innbyggermedvirkning også i større kommuner.

Erfaringene og anbefalinger for innbyggermedvirkning ved kommunesammenslåing er samlet i en egen rapport.

Større deltakelse i små kommuner
Forskerne har undersøkt følgende:

  • Hvorvidt spørreundersøkelsene og folkeavstemningene har gitt kommunestyrene tydelige råd.
  • Hva som kjennetegner innbyggermedvirkningen i kommuner hvor kommunestyrets vedtak har blitt utfordret.
  • I hvilken grad innbyggermedvirkningen har påvirket det representative demokratiet.

Undersøkelsen viser at det er stor variasjon i fremmøtet ved folkeavstemninger. Fremmøtet varierer fra10 prosent til 74 prosent. Gjennomsnittlig fremmøte er 47,9 prosent. I kommunene hvor valgdeltakelsen normalt er høy, har også mange deltatt i folkeavstemningene. Deltakelsen er høyere i små kommuner enn i store kommuner.

Samtidig er deltakelsen i folkeavstemningene større i kommuner som har sagt nei til kommunesammenslåing. Samtidig må dette bildet nyanseres noe. I flere av kommunene som ble studert henger grad av mobilisering mer sammen med hvor omstridt kommunesammenslåingsspørsmålet er lokalt, enn med kommunestørrelse. Dette gjelder både selve sammenslåingsspørsmålet, men også hvilke alternativ man skal gå for.

Innbyggermedvirkning gir gode lokale prosesser
Undersøkelsen viser at innbyggermedvirkning har hatt positive effekter på den lokalpolitiske prosessen. Bildet forsterkes ved at innbyggerne og de folkevalgte er enige om at folkeavstemningene og innbyggerundersøkelsene har gitt tydelige råd til de folkevalgte. Både folkevalgte og innbyggerne i de utvalgte casekommunene har oppfattet spørreundersøkelsene som viktige premissgivere for både videre prosess og hvilket utfall kommunereformen ville få for egen kommune.

Samtidig påpeker en rekke folkevalgte utfordringer i forbindelse med folkeavstemninger. Folkeavstemninger vekker en sterk følelse hos innbyggerne, som igjen skaper en forventning om at innbyggernes beslutning blir hørt. I tilfeller der de ikke blir hørt, kan det skape utfordringer for de folkevalgte. Mange er likevel enige i at kommunesammenslåingsspørsmålet er så viktig at innbyggerne må få komme med et formelt råd. Disse politikerne viser til at beslutningen er irreversibel, og i stor grad vil påvirke innbyggernes liv.

Gjertrud Strand Sanderød

Gjertrud Strand Sanderød

Rådgiver - lokaldemokrati og styring

Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg

Rådgiver forskning og utvikling