Hvordan bør kommunene forebygge ekstremisme?
Å forhindre utenforskap er en god måte å forebygge ekstremisme på. Norske kommuner jobber godt med begge deler. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Hvordan bør kommunene forebygge ekstremisme?

Kommunene jobber langsiktig og godt med å forebygge ekstremisme, men staten bør gi dem bedre veiledning og mer direkte hjelp enn hva som er tilfellet i dag.

Det kommer frem i rapporten "Forebygging av voldelig ekstremisme - hva er kommunenes rolle?", skrevet av NIBR, på oppdrag fra KS og med støtte fra Justis- og beredskapsdepartementet. Fokus har vært på tiltak for å nå personer i risikosonen og de som allerede er radikalisert. 

Forskerne bak rapporten har hentet fram erfaringer fra kommunene, politiet og sivilsamfunnet, i tillegg til familier og venner av ekstremister og fra personer som tidligere har vært i ekstremistiske miljøer.

Bruker eksisterende apparat for å forebygge
Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, og særlig islamsk ekstremisme, har kommet på den kommunale dagsordenen. Det er en utfordring hvordan kommunene skal inkludere denne tematikken i sitt virkefelt og sine oppgaver.

Kommunenes hovedstrategi for å forebygge voldelig ekstremisme er å bygge på eksisterende krminialitetsforebyggende arbeid. Dette er i tråd med regjerningens oppfordring, og selv om arbeidet fungere godt erfarer mange kommuneansatte utfordringer knyttet til forebyggingen. Blant annet opplever de mangel på kunnskap om kultur og religion for å kunne identifisere personer i fare for å ekstremiseres.

Tett samarbeid
Det er nødvendig med mer kunnskap om hvordan kommunene skal posisjonere seg og ta medansvar på et felt dominert av politiet og PST. Det er viktig med et tett samarbeid mellom kommunen, politi, PST og sivilsamfunnet i forebyggingsarbeidet. SLT-koordinatorene spiller en nøkkelrolle i å samordne alle aktørene. 

Kommunene synes det er krevende å håndtere enkeltsaker med høyt bekymringsnivå. Det er vanskelig å komme i kontakt med personene det gjelder, og kommunene opplever at de får lite informasjon fra lokalt politi og PST. Samtidig er det utfordrende å vite når man skal gripe inn - siden det ofte er snakk om holdninger, ytringer og tro. Det finnes ikke noe klart brekkpunkt for når noen blir ekstremister.

Fem casekommuner
Problemstillingene er i hovedsak belyst gjennom studier i fem casekommuner

  • Fredrikstad
  • Kristiansand
  • Larvik
  • Oslo
  • Sarpsborg

Islamsk ekstremisme – den nye utfordringen
Casekommunene var i hovedsak opptatt av utfordringene knyttet til islamsk ekstremisme. Islamsk ekstremisme oppleves som en annerledes og ny utfordring. Informantene i de kommunale etatene, med enkelte unntak, var lite opptatt av farene for høyreekstremisme. Dette til tross for at det bare er få år siden 22. juli 2011 med angrepene på Regjeringsbygget og Utøya.

Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg

Rådgiver forskning og utvikling

Jon Anders Drøpping

Jon Anders Drøpping

Fagleder forskning og utvikling