Hvor digital er kommunesektoren?
Digital modenhet handler om mer enn å gjøre brev og skjemaer tilgjengelige på nett. Nå er kommunesektorens digitaliseringstakt målt i et ferskt FoU-prosjekt. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Hvor digital er kommunesektoren?

Selv om kommunesektoren er godt i gang med digitaliseringen, har den fortsatt en vei å gå. Det viser en FoU-rapport fra et prosjekt der kommunenes og fylkeskommunenes digitale modenhet har blitt målt.

- I rapporten kommer det frem at det er en vei å gå for kommunesektoren. Men digitalisering er en permanent prosess man ikke blir ferdig med. Det ville vært større grad til bekymring hvis kommunene mente at nå er alt på plass, sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS.

Les også: KS' digitaliseringsstrategi

Ulik grad av modenhet

Rapporten gir et samlet oversiktsbilde av den digitale modenheten i norsk kommunesektor. Digital modenhet handler om mer enn å gjøre papirskjemaer tilgjengelige på internett. Åtte felt har blitt kartlagt, og resultatet viser varierende grad av modenhet. Områdene det er snakk om er

  • brukeren i sentrum
  • IKT som en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og økt produktivitet
  • styrket digital kompetanse og deltakelse
  • effektiv digitalisering av offentlig sektor
  • informasjonssikkerhet, personvern og dokumentasjonsforvaltning
  • helse og velferd
  • utdanning og oppvekst
  • plan, bygg og geodata

Temaene er knyttet til KS' digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner, som følger hovedprioriteringene i Digital Agenda. Rambøll har gjennomført prosjektet på oppdrag fra KS.

- Kommuner erkjenner at samarbeid må til. Både Oslo og Bergen mener de er for små til å operere på egenhånd. I en slik erkjennelse ligger det en modenhet, kommenterer Helgesen. 

Scorer best på personvern og sikkerhet

Det er på området personvern, informasjonssikkerhet og dokumentasjonsforvaltning kommunesektoren scorer høyest. To tredjedeler av kommunene og fylkeskommunene i undersøkelsen svarer at har en strategi for informasjonssikkerhet i samtlige virksomheter i kommunen.

Over halvparten har en dedikert sikkerhetsfunksjon som rapporterer til rådmann, og nesten 80 prosent oppgir at skytjenester som er tatt i bruk, er programvare, operativsystem eller skylagring som kjører på eksternt datasenter. 49 prosent har en plan for hvorfor og hvordan skytjenester skal tas i bruk, og har kartlagt formål og behov.

Halvparten av respondentene oppgir mangel på ressurser og kompetanse som de største hindrene for arbeid med personvern. 

Scorer dårligst på brukeren i sentrum

Brukernes behov og krav er en viktig drivkraft for digital transformasjon. Allikevel blir brukerne for sjelden involvert direkte i utviklingen av digitale løsninger, og det er på dette feltet kommunesektoren scorer dårligst i kartleggingen. Også her oppgir størstedelen av kommunene og fylkeskommunene manglende tid og ressurser som hovedårsak til lite involvering av brukerne.

Over halvparten svarer at de jobber systematisk med klarspråk, men arbeidet handler i stor grad om å revidere eksisterende tekster, slik at her er det rom for forbedring. Kun seks prosent av kommunene og fylkeskommunene følger ikke en egen standard for tilgjengelig og universelt webinnhold.

Kunnskapsgrunnlag og kunnskapshull

I prosjektet har Rambøll også sett på om det er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag på de ulike områdene i digitaliseringsstrategien, og identifisert enkelte kunnskapshull inndelt i fem kategorier.

  • Manglende kunnskap om tilstand og status for kommunesektoren innen de forskjellige tematiske målene
  • Manglende dokumenterte og systematiserte erfaringer
  • Manglende drøfting av sammenheng mellom utfordringer, tiltak og måloppnåelse
  • Manglende kunnskap om hvilke effekter tiltakene har for måloppnåelse
  • Manglende omtale av investeringsbehov og kvantifiserbare økonomiske nyttevirkninger

Dokumentstudiet viser at i all hovedsak samsvarer det vi vet om nåsituasjonen og dens utfordringer, med hva som er satt i gang av tiltak og hvilke mål som er satt innen de strategiske temaområdene.

Hilde Ravnaas

Hilde Ravnaas

Rådgiver forskning og utvikling