Framtidas kompetanser i barnehage og skole

Framtidas kompetanser i barnehage og skole

Hvordan kan barnehage og skole bidra til at barn og unge utvikler den kompetansen som skal løse framtidas behov? Dette var et av de viktigste spørsmålene KS løftet fram i 2015. 

I mer enn 20 dialogmøter over hele landet våren 2015 ga kommuner innspill til en rekke problemstillinger som berører framtidas kompetanser. Resultatene er samlet i rapporten «Framtidas kompetanser i barnehage og skole», som Rambøll har utarbeidet på oppdrag fra KS.

 Bakgrunnen for dialogmøtene har vært ny rammeplan for barnehagene og forslagene i Ludvigsenutvalgets utredning om framtidas skole.  Utdanningssystemet må kunne håndtere det 21. århundrets utfordringer i et stadig mer digitalisert samfunn.  Elevene må oppleve mestring og motivasjon for læring, ikke minst for å imøtegå frafallsproblematikken.   

 Hva er egentlig ‘framtidas kompetanser’? I rapporten brukes disse sentrale kompetanseområdene: 

  •  Fagspesifikk kompetanse
  •  Kompetanse i å lære
  •  Kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta
  •  Kompetanse i å utforske og skape

Samfunnsutviklingen kan potensielt gi store endringer i både innhold og struktur i barnehage- og skolesektorene. Det at kommuner og fylkeskommuner tar et betydelig ansvar for endringsarbeidet, blir viktig for å lykkes.  Rapporten viser at kommunenes innspill er i tråd med det nasjonal og internasjonal forskning viser er viktig i et globalisert samfunn med stadig raskere endringstakt og krav til omstillingsevne. Det gir grunnlag for optimisme.

 Dette er noen av grepene kommunene mener de må foreta for å lykkes:  

  • Styrke dialogen om oppvekst, både mellom rådmannsnivået og folkevalgte, mellom barnehage og skole og mellom eiernivået og lokalsamfunnet forøvrig.
  • Utvikle evne til samarbeid og det å kunne drive innovasjon og tverrfaglig samhandling på tvers av tradisjonelle fagmiljøer i utviklingen av kommunens tjenester. 
  • Lage en egen IKT-strategi/plan for oppvekstområdet
  • Sikre seg høy faglig kompetanse på oppvekstområdet i administrasjonen  

Dette vil stille høye krav til omstillingsledelse, kompetanseutvikling og kultur for samarbeid,  både for barnehagelærere/lærere, styrere/skoleledere, i  administrasjonen og av politikerne. Kommunene peker også på behovet for møteplasser hvor etablerte modeller og arbeidsformer kan utfordres og nye testes. Flere kommuner nevner arbeidsplassbasert kompetanseheving, og samarbeid med lokale utdanningsinstitusjonen.   

For barnehagesektoren spesielt, ønsker kommunene en forpliktende og retningsgivende rammeplan for barnehagene, som både fungerer som et styringsverktøy og gir rom for lokal tilpasning. Innholdsmessig er det forventninger til at ny rammeplan setter klare mål for tidlig innsats og vektlegger basiskompetanse og progresjon i grunnleggende ferdigheter. Samtidig advares det mot at barnehagen kan miste sin egenart, så en rammeplan må ha tydelig forankring i barnehagepedagogikken.

Skal det lokale utviklingsarbeidet bli meningsfullt for lokalpolitikerne, må lokale prioriteringer som omfatter hele bredden i kompetansebegrepet innarbeides i det lokale planarbeidet.  Arbeidet med framtidas kompetanser må tas inn i «forvaltningslogikkens» styringsdokumenter; i styringsdialog, forhandlinger og budsjetter lokalt.  

Ellen Dehli

Ellen Dehli

Rådgiver, Forskning og utvikling