Bemanningsnormer og kompetansekrav
Hvor mange elever bør det være per lærer? Norske rådmenn er kritiske til et bestemt tall i denne sammenheng, og mener en bemmaningsnorm går ut over den lokale styringsmuligheten. Foto: Siv Dolmen

Bemanningsnormer og kompetansekrav

Nytt FoU-prosjekt viser at rådmenn er kritiske til nye bemanningsnormer og kompetansekrav. De mener det svekker det lokale styrings- og handlingsrommet, og har en negativ effekt på kommuneøkonomien.

By- og regionforskningsinsituttet NIBR har på oppdrag fra KS gjennomført et FoU-prosjekt om bemanningsnormer og kompetansekrav. FoU-rapporten beskriver kunnskapsstatus og de første konsekvensene av et utvalg av kompetansekrav og normer for et mindre utvalg kommuner. Det er i all hovedsak rådmenn som er intervjuet.

- Vi ser at funnene i prosjektet understøtter tilbakemeldingene fra fylkesmøtene om at slike normer og krav har uheldige konsekvenser for kommunene, og at dette gir dårligere tjenester for innbyggerne, sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS.

Rådmenn kritiske til bemanningsnormer

Funnene viser at kommuner er kritiske til nye bemanningsnormer og kompetansekrav. De ønsker rammestyring. Bemanningsnormer og kompetansekrav oppleves som enda et område som er med å punktere kommunenes mulighet til lokal styring og utvikling.

Rådmennene mener at bemanningsnormer og kompetansekrav gjennomgående er negativt. Det vil ha negativ effekt på kommuneøkonomi, ressursbruk og tjenestekvalitet, omstilling og innovasjon, og forholdet til andre tjenesteområder i kommunen. Noen rådmenn er noe mindre kritisk til pedagognorm og bemanningsnorm for barnehage enn til øvrige normer og kompetansekrav.

Therese Håkonsen Karlseng

Therese Håkonsen Karlseng

Spesialrådgiver - statlig styring

Jon Anders Drøpping

Jon Anders Drøpping

Fagleder forskning og utvikling