Bør opprette lavterskeltilbud for psykisk syke
Det er viktig å forebygge psykiske problemer. Et lavterskeltilbud som favner bredt kan være en god vei å gå, viser en ny FoU-rapport. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Bør opprette lavterskeltilbud for psykisk syke

Hvordan sørger vi for å gi personer med lettere og moderate psykiske problemer det beste behandlingstilbudet? Gode og brede lavterskeltjenester og et tettere samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten er noe av svaret, ifølge en ny FoU-rapport.

Angst og depresjon er de vanligste psykiske helseproblemene i Norge. Fordi det er så mange som rammes, har det store konsekvenser for samfunnet. Både kommunene og spesialisthelsetjenesten har ulike behandlingstilbud, men spørsmålet er om de er organisert på best måte.

Et bredt lavterskeltilbud
På oppdrag fra KS har SINTEF vurdert tjenestetilbudet rettet mot voksne med lettere psykiske helseproblemer ut fra et samfunnsøkonomiske ståsted. Forskerne konkluderer med at kommunene bør opprette lavterskeltilbud som samler flere typer hjelp og som er tilgjengelig for hele befolkingen, fremfor å bygge en tjeneste for enkelte brukergrupper etter en medisinsk behandlingsmodell. 

Les hele rapporten: En samfunnsøkonomisk vurdering av tjenester til mennesker med lettere psykiske helseproblemer.pdf

Det er viktig at kommunene tenker helhetlig når de skal forebygge psykiske helseproblemer. Det er ikke alltid det nødvendigvis er helsetjenester som trengs. Personer med lettere psykiske problemer strever kanskje også med arbeidsledighet, økonomisk usikkerhet eller trøblete sosiale relasjoner. Da vil et tilbud som tar for seg alle disse aspektene, være mer lønnsomt enn en spisset helsetjeneste som fokuserer på angst- og depresjonsbehandling. 

Det er urealistisk at alle med lette psykiske vansker kan få tilbud om individuell behandling, fordi det er for ressurskrevende. I Norge har over 70 prosent av kommunene mindre enn 10 000 innbyggere, mens over halvparten har færre enn 5000 innbyggere. De har med andre ord ikke befolkningsgrunnlag for å opprette slike tjenester. Kommuner som får til effektive gruppetilbud til de med lettere psykiske problemer, kan hjelpe flere.

Hjelp til alle, ikke bare de som ønsker det selv
I rapporten påpeker også forskerne at kommunene må kritisk vurdere hvordan de skal disponere midlene for å sikre best mulig tilbud til alle innbyggerne i kommunen. Spissede helsetjenester er det gjerne relativt velfungerende personene med høy utdannelse som oppsøker. Det resulterer i at kommunene bruker ressursene sine på de som har best forutsetning for å håndtere problemene på egenhånd. Taperne er de som ikke oppsøker hjelp, men som kanskje trenger det mest.

Tettere samarbeid 
Kommunene sliter med å hjelpe de alvorligst psykisk syke, samtidig som spesialisthelsetjenesten reduserer døgnbehandlingstilbudet. Å prioriterer psykologtung en-til-en behandlingsopplegg rettet mot de med lettere psykiske lidelser, kan føre til at de med alvorlige psykiske lidelser ikke får nødvendig hjelp. 

Les også: Mer samhandling innen rus og psykisk helsearbeid

Forskerne peker på at mange kommuner erfarer at spesialisthelsetjenesten skriver ut syke mennesker og begrunner det med at pasientene ikke har nytte av behandlingen eller ikke er mottakelige for hjelp. Dermed ender kommunene opp med ansvaret for de sykeste pasientene, selv om kommunene ikke har den nødvendige spesialistkompetansen. Et tettere samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene vil kunne gi et bedre behandlingstilbud.

Marianne Baksjøberg

Marianne Baksjøberg

Rådgiver forskning og utvikling