Befolkningsendringer påvirker kostnadene
Befolkningsendringer påvirker de kommunale investeringene. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Befolkningsendringer påvirker kostnadene

Befolkningsendringer påvirker kommunale investeringer, og demografikostnadene bør ideelt sett kompensere for de tilhørende kapitalkostnadene. Det viser en ny rapport fra Telemarksforsking laget på oppdrag fra KS.

- Rapporten dokumenterer kvaliteten i beregninger av demografikostnader for kommunesektoren, og viser at dagens metode gir en tilnærmet riktig fordeling mellom kommunene, sier Rune Bye i KS.

Befolkningsendringer påvirker kostnadene

Befolkningsveksten har vært høy i Norge de senere årene. Prognoser tilsier at veksten vil fortsette fremover, om enn i noe mindre grad. Sterk befolkningsvekst øker det kommunale investeringsbehovet, som igjen fører til høyere gjeld og kostnader.  

Når befolkningstallet øker, stiger også kommunenes og fylkeskommunenes investeringsbehov. Tjenestetilbudet må bygges ut for å tilpasses innbyggertallet. For eksempel vil flere barn skape behov for flere eller større skoler, flere gamle og syke trenger sykehjemsplass og det blir generelt større trykk på de kommunale tjenestene. Det økte investeringsbehovet gjør at gjelden vil stige for kommunesektoren, noe som fører til høyere kostnader.

Befolkningsnedgang kan på sin side utløse helt andre typer problemer. For eksempel øker en kommunes driftskostnader når innbyggertallet går ned, og kommuner med lavt innbyggertall kan få forverret sine smådriftsulemper. For å levere tjenester, kreves det både et visst antall ansatte og bestemte ressurser uavhengig av størrelsen på tjenesten. I små kommuner med få innbyggere er det færre hoder å fordele kostnadene på, og den samlede skatteinntekten er gjerne også lavere enn i større kommuner. 

Kompensasjon for økte utgifter

Hoveddelen av de kommunale inntektene kommer fra staten i form av rammetilskudd. Hvert år gjøres to beregninger som er helt sentrale for hver enkelt kommunes inntektsutvikling fra år til år. Den første beregningen kalles demografikostnader, og viser hvor stor inntektsøkning kommunesektoren isolert sett trenger for å kompensere for ekstra utgifter som følge av befolkningsvekst. Den andre beregningen viser hvordan den totale rammen for hvert budsjettår skal fordeles ut på enkeltkommuner.

Når staten fastsetter den totale rammen for kommunesektoren og når denne fordeles mellom de ulike kommunene, tas det hensyn til befolkningsendringer og alderssammensetning. 

I FoU-prosjektet har forskerne funnet at kostnadene som følger av investeringer ikke er inkludert i beregningene på en måte som gir kommunene full kompensasjon for befolkningsendringene, og at det stort sett er driftskostnadene som kompenseres.

Kapitalkostnadene ikke inkludert

Investeringene fanges ikke opp i beregningene fordi de relevante kapitalkostnadene ikke måles på en god nok måte i de kommunale regnskapene. Selv om kapitalkostnadene i liten grad blir inkludert i beregningene, har det ikke har særlig store utslag.

- Oppsummert kan vi si at kapitalkostnadene som følge av befolkningsendringer blir noe undervurdert i beregningen av kommunesektorens demografikostnader, men at dette ikke har store virkninger. Fordelingen av midler mellom den enkelte kommune og den enkelte fylkeskommune  blir i liten grad påvirket av om kapitalkostnadene inkluderes i beregningene eller ikke, sier Bye .

Espen Rymoen

Espen Rymoen

Seniorrådgiver, Kommuneøkonomi

Rune Bye

Rune Bye

Avdelingsdirektør Kommuneøkonomi