Statlige føringer på kommunenes frie inntekter
Statlige føringer på frie inntekter kan i en del tilfeller være et fleksibelt og godt alternativ til sterkere virkemidler, som for eksempel øremerking. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Statlige føringer på kommunenes frie inntekter

Mellom 60 og 80 prosent av et utvalg kommunene mener at de følger opp statlige føringer på de frie inntektene. Det kommer frem i en FoU-rapport fra Telemarksforskning.

Rapporten støtter opp under KS sitt syn om at frie inntekter med føringer gir kommunene mer fleksibilitet enn hva øremerkning gjør, og sikrer løsninger som er tilpasset lokale behov og prioriteringer. Videre gir frie inntekter langt mindre rapportering enn øremerkede tilskudd, og vil dermed ikke være en tidstyv.

- Rapporten viser at statlige føringer på frie inntekter i en del tilfeller kan være et fleksibelt og godt alternativ til sterkere virkemidler, som øremerking og juridiske virkemidler, sier Helge Eide, interessepolitisk direktør i KS.

Føringene må gi effekt

Det er gode grunner til å være på vakt for en utvidet bruk av føringer, påpeker rapporten. Det er viktig at staten ikke etablere en praksis hvor det først gis statlige føringer og deretter øremerkede midler, dersom føringene ikke gir god nok effekt.

- Konsekvensen av en slik praksis kan være at kommunene som ikke følger opp føringene blir premiert med tilskudd. Begynner kommunene å oppfatte dette som en mulighet, vil de ikke ha insentiver til å følge opp uforpliktende statlige føringer, understreker Eide.

Hovedkonklusjonene i rapporten kan oppsummeres slik:

  • Frie inntekter med føringer vil generelt ikke ha samme virkning som strengere virkemidler. Føringene gir mer rom for fleksibilitet, og staten bør være bevisst på forskjellene.
  • Staten bør ha mer oppmerksomhet på ønsket mål om tjenestestandard enn i dag.
  • Dersom kommunene får mer fleksibilitet bør staten være åpen for at effekten av føringene vil bli mindre enn ved tradisjonell øremerkning.

Forskjeller mellom kommunene

Mellom 60 og 80 prosenti et utvalg av kommuner svarer i rapporten fra Telemarksforskning at de helt eller delvis følger opp statlige føringer på frie inntekter. En bør imidlertid være varsomme med å trekke konklusjoner basert på disse svarene. Det er vanskelig å gi presise svar på hvor mange kommuner som følger opp føringene og i hvilken grad kommunene følger opp.

De statlige føringer gir ulike utfall for kommunene. Enkelte kommuner fokuserer på hvilket handlingsrom inntektsøkningen sammenliknet med fjoråret gir, mens andre kommuner viser til at føringene har ledet til reversering av planlagt budsjettkutt. Andre kommuner viser til at de allerede leverte bra på tjenestene som de statlige føringene tok sikte på å forsterke.

Rapporten viser at store kommuner følger opp statlige føringer oftere enn mindre kommuner. Det skyldes at midler med statlige føringer fordeles etter innbyggertall. De små kommunene får dermed beløp som kun finansierer en liten del av en hel stilling.

Områdene som er undersøkt i rapporten er helsesøster/skolehelsetjeneste, rus og psykisk helsevern for kommunene og samferdsel for fylkeskommunene. For fylkeskommunene viser rapporten at de økte samlet sett økt sine utgifter til vegvedlikehold mer enn ekstramidlene fra staten i årene 2014 og 2015, og at dette gjaldt nesten alle fylkeskommunene.

Rune Bye

Rune Bye

Avdelingsdirektør Kommuneøkonomi