Samles til ett digitalt rike

Norge har ikke klart å samle seg til å bli et digitalt rike. For mange småkonger og manglende helhetstenkning har forsinket digitaliseringen av offentlig sektor.

Norge har en sterk tradisjon for lokal styring og selvråderett. I mange tilfeller er det den mest hensiktsmessige måten å styre på. Men når vi snakker om digitalisering kan lokal selvråderett være en utfordring.  For å hente ut samfunnsøkonomiske gevinster må vi ha betydelig mer nasjonal samordning av IKT-utviklingen i offentlig sektor. For KS er det en forutsetning at kommunesektoren har reel innflytelse på hvordan offentlig sektor digitaliseres.

Offentlig digitalisering mangler helhet
Digitalisering i offentlig sektor kjennetegnes av at statlige sektorer styres separat og at IKT-satsninger ikke sees i sammenheng. Behovet til innbyggere og næringsliv kommer ofte i skyggen når de digitale løftene gjøres. Det er snarere organisering og finansiering som avgjør hvordan IKT-satsningene blir. Kommuner og fylkeskommuner løser oppgaver på tvers av de statlige sektorene. Mange gode, statlige IKT-initiativer tar ikke høyde for hvordan arbeidsprosessene skjer på tvers i hele offentlig sektor, og kommunesektoren blir for sent eller ikke involvert i det hele tatt. Nå er vi i ferd med å oppnå endring. Digitaliseringsrundskrivet for 2014 slår fast at kommunesektoren må involveres helt fra starten i IKT-prosjekter og satsninger.

Gratis fellesløsninger
Som et ledd i å samordne offentlig sektor må kommunesektoren kunne benytte de nasjonale felleskomponentene. Eksempler på felleskomponenter er folkeregisteret, ID-porten som er en felles innloggingsløsning til offentlige tjenester eller Matrikkelen, landets offisielle eiendomsregister. En utfordring er hvordan disse utvikles, finansieres og styres. Et eksempel er dagens modell for finansiering av folkeregisteret der noen få store etater, for eksempel NAV, har tilgang til folkeregisteret gratis, mens kommunesektoren må betale for tilsvarende informasjon. Kommuner og fylkeskommuner er dermed med på å finansiere store statlige virksomheters bruk av data. Samtidig som kommunesektoren kun har tilgang til informasjon om innbyggere i egen kommune. Denne begrensningen er forhistorisk bruk av informasjon, det er ikke lenger slik at innbyggere og næringsliv kun arbeider eller mottar tjenester i egen kommune. Konsekvensen er at kommunene lager lokale «skyggeregister» som suppleres med egne opplysninger. Dette er ikke god samfunnsøkonomi. KS mener at et generelt prinsipp bør være gratis bruk av felleskomponenter for hele offentlig sektor, hvor utviklingen finansieres over statsbudsjettet.

Leverandørene bør involveres og forpliktes
Leverandørene har en avgjørende rolle i digitaliseringen av offentlig sektor. Kommunene får et problem når leverandørene har løsninger basert på gammel teknologi som ikke er tilpasset nye krav, standarder og felleskomponenter. Ofte tilbyr leverandørene de samme tilpasningene til flere kommuner og til samme pris, selv om utviklingskostnad allerede er dekket. KS mener at leverandørene må forplikte seg til å ta i bruk standarder og felleskomponenter, men også være med i utvikling av disse. Norge er et lite land, og gjennomføring av store IKT-satsninger vil ofte medføre press på de samme leverandørene. Resultatet er innføring av reformer og nye løsninger stykkevis og delt, i ulikt tempo og med ulik kvalitet. Det gjør at vi ikke får tatt ut gevinster av IKT-investeringene.

Tegne felles bilde
KS mener det nå må tegnes et felles bilde av IKT-utfordringene i offentlig sektor, der sammenhengene og avhengighetene kommer tydelig fram. Hvordan felleskomponentene blir videreutviklet og forvaltet må vurderes i lys av dette bildet. Bildet må tegnes av alle de viktigste aktørene sammen. Kanskje bør vi velge ut ett område å forsøke en helt ny modell for utvikling og implementering – og slik få erfaring med om det overhodet er mulig å tenke på tvers i digitaliseringen av det offentlige Norge.

Trude Andresen, Områdedirektør Forskning, innovasjon og digitalisering i KS

Kronikken har stått på trykk i Computerworld 27. juli 2014.