Gjennomslag for nødvendige lovendringer
I revidert nasjonalbudsjett foreslås lovendringer som sikrer at kommuner og fylkeskommuner kan innhente taushetsbelagte opplysninger etter folkeregisterloven. Foto: Scanpix

Gjennomslag for nødvendige lovendringer

KS har fått gjennomslag for nødvendige lovendringer som sikrer fortsatt tilgang til opplysninger som er omfattet av taushetsplikt i folkeregisterloven. Det ble klart i revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem tirsdag.

Kommunenes tilgang til taushetsbelagte opplysninger i Folkeregisteret ble fjernet da ny folkeregisterlov trådte i kraft i oktober i fjor. Hensikten var å sikre personvernet gjennom krav til hjemmel i særlov for å få tilgang til taushetsbelagte opplysninger. Nå gjennomføres en rekke lovendringer for å sikre at kommuner og fylkeskommuner får det de trenger.

- Vi er svært fornøyde med at KS og kommunal sektor har fått fullt gjennomslag for de forslagene vi har spilt inn via Kommunal- og moderniseringsdepartementet, sier spesialrådgiver i KS, Anne Mette Dørum.

Gjelder flere lover
Lovendringene er avgjørende for at kommuner og fylkeskommuner skal kunne fortsette å levere pålagte tjenester. KS har i samarbeid med kommunal sektor jobbet for å sikre at kommuner og fylkeskommuner skal få tilgang til taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret, i de tjenesteområdene hvor dette er nødvendig for å kunne utføre kommunale tjenester. 

I revidert nasjonalbudsjett er det blant foreslått endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, lov om utenlandske skilsmisser, barnelova, ekteskapsloven, gravferdsloven og eierseksjonsloven og matrikkelloven.

Nærmere om lovendringene:

Endringer i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven
Opplysninger om foreldre er for eksempel nødvending i saker der kommunen må undersøke hvorfor et barn ikke møter på skolen. Det er en plikt til foreldresamarbeid både i barnehage, grunnskolen og videregående opplæring. Kommunen og fylkeskommunen har også ansvar for å utføre enkelte oppgaver etter friskoleloven.  For eksempel er det et kommunalt ansvar at det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering og gjort vedtak om spesialundervisning for friskoleelver som trenger dette, og at kommunen innhenter de nødvendige foreldresamtykkene. Reglene om søskenmoderasjon i forskrift om foreldrebetaling i barnehager gjør det for eksempel nødvendig med informasjon om søsken som bor fast sammen, og den folkeregistrerte adressen til foreldrene.

Kunnskapsdepartementet vil sende på høring forskriftsendringer om at tilgangen skal gjelde opplysninger om ektefelle, registrert partner, barn og foreldre. Kunnskapsdepartementet vil vurdere innspill som kommer i høringen, men tilgangen vil bare kunne omfatte slike opplysninger som er nødvendige for å utføre oppgaver etter den aktuelle loven og forskriftene til loven.

Endringer i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
Finansdepartementet foreslår at sosialtjenesteloven § 43 blir tillagt et nytt tredje ledd som sikrer de kommunale sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen fortsatt tilgang til de opplysningene fra Folkeregisteret som er nødvendige for arbeidet med de sosiale tjenestene som kommunene forvalter. For eksempel vil opplysninger om ektefelle eller registret partner og foreldreansvar være nødvendig for å behandle en søknad om økonomisk stønad.

Finansdepartementet anbefaler at kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen får tilgang til opplysninger omfatta av teieplikt i Folkeregisteret og at regelen blir lovfestet i sosialtjenesteloven, som § 43 tredje ledd.

Endringer i barneloven og ekteskapsloven
Departementet foreslår også endringer i barneloven og ekteskapsloven. For å kunne utføre pålagte oppgaver trenger for eksempel kommuner og fylkeskommuner opplysninger om sivilstand, ektefelle, barn og foreldreansvar.

Ekteskapsloven har regler om inngåelse og oppløsing av ekteskap, om formuesforholdet mellom ektefeller, og bidrag og pensjon etter separasjon og skilsmisse. Ved saksbehandling i saker om separasjon og skilsmisser må for eksempel fylkesmannen innhente  opplysninger om foreldre, ektefelle eller registrert partnar, barn og status for opphold i Norge.

Endring i gravferdsloven
Gravferdsloven er foreslått endret slik at kirkelige fellesråd og kommuner får hjemmel i lov for fortsatt å kunne innhente opplysninger fra Folkeregisteret, uten hinder av taushetsplikt, når dette er nødvendig. I fem kommuner er det kommunen som har forvaltningsansvaret for de offentlige gravplassene.

Endring i eierseksjonsloven og matrikkelloven
Kommunene trenger både taushetsbelagte og ikke-taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret for å kunne utføre lovpålagte plikter etter eierseksjonsloven og matrikkellova. Det gjelder opplysninger om personer som er bosatt i kommunen og i andre kommuner. Kommunen har primært behov for ikke-taushetsbelagte opplysninger, blant annet navn, alder, kjønn, fødselsnummer eller d-nummer og fullstendig bostedsadresse. Kommunen kan også ha behov for taushetsbelagte opplysninger som navn på familierelasjoner (foreldre, ektefelle eller registrert partner, barn). Kommunen trenger å se hvem som bor på hvilken adresse og bruksenhetsnummer, navn, fødselsnummer, alder og kjønn og sporing av familierelasjoner i sammenheng med eierforhold.

Videre lesning