Klart språk fremmer inkludering
Kristin Høie Walstad (til venstre) skal lede pilotprosjektet for lettlest. Her sammen med styreleder i KS Gunn Marit Helgesen og Anna Holm Vågsland, prosjektleder for Klarspråk-prosjektet. 

Klart språk fremmer inkludering

KS-programmet for klart språk skal hjelpe kommuner å kommunisere tydelig og klart med innbyggerne. Lettleste tekster skal inkludere de som også trenger ekstra tilrettelegging. 

Som en del av KS’ nasjonale program for klart språk i kommunesektoren, ønsker KS i programperioden (2015-2020) å gjennomføre et lettlestprosjekt.

- Internasjonale undersøkelser viser nemlig at en del av befolkningen sliter med å forstå til og med klarspråk-tekster og trenger ytterligere tilrettelegging, sier Kristin Høie Walstad.

- Dette gjelder blant annet dyslektikere, mennesker med svake leseferdigheter, konsentrasjonsvansker og mennesker med annen språklig og kulturell bakgrunn.

Kristin Høie Walstad har jobbet i mange år med klart språk i Stavanger kommune. Et arbeid hun ble hedret for med klarspråkprisen «Årets trekkhund» i år. Nå skal hun lede pilotprosjektet for lettlest, som er del av KS-programmet for klart språk. 

Flest mulig skal forstå
-  Tekster fra det offentlige forutsetter visse basiskunnskaper om samfunnet vårt. Dermed ekskluderer du en del lesere som av ulike grunner ikke vet nok om hvordan offentlig sektor fungerer, sier Walstad.

KS ønsker å imøtekomme behovene til denne gruppen og arbeider nå med å utarbeide et felles konsept for spesielt tilrettelagt informasjon

Det å lese består egentlig av tre delprosesser: avkoding, forståelse og motivasjon. Lettleste tekster skal forenkle disse prosessene for leseren med bedre tilrettelagt struktur og enda mer tydelig og konkret innhold enn det vi har i klarspråk- tekster.

- Prosjektet skal bidra til at flere kan ta aktivt del i samfunnet vårt. Ved å bedre kommunikasjonen, kan en også bidra til økt likebehandling, sier Walstad, som selv har personlige erfaringer knyttet til prosjektet.

- Da jeg bodde i utlandet forstod jeg ikke alltid offentlig informasjon. Det å ikke forstå noe som er viktig for deg kan være ganske skummelt. Jeg er opptatt av at flest mulig skal kunne forstå offentlig informasjonen, selv med ulike forutsetninger.

Erfaringer fra Stavanger
Stavanger kommune har utviklet en rekke verktøy og ulike språkveiledere for sine ansatte. De har lagt vekt på omfattende involvering i tekstarbeidet, kombinert med opplæring. De har også satt språkarbeidet i system på flere nivå i organisasjonen. Walstad har følgende tips til andre kommuner som vil jobbe med språket sitt til innbyggerne:

- Språkarbeid tar tid. Det er viktig å ta det skritt for skritt. Det er et møysommelig arbeid og ofte en modningsprosess, sier hun.

Walstad er også opptatt av at lederen må ta et overordnet ansvar og at det er viktig å tenke drift allerede ved oppstart for å lykkes med et godt språkarbeid. 


Fakta

Med klarspråk mener vi korrekt, klart og brukertilpasset språk i tekster fra det offentlige. En tekst er skrevet i klarspråk dersom mottakerne

• finner det de trenger
• forstår det de finner
• kan bruke det de finner, til å gjøre det de skal

Lettlest er tilpasset de som heller ikke kan nyttiggjøre seg informasjon på klarspråk. Lettlest går noe lenger enn klarspråk når det gjelder forenklinger. Det gjelder både struktur, konkretiseringsnivå og tydelighet.
Hva er forskjellen på klarspråk og lettlest?

Både klarspråk og lettlest utgår fra samme grunnprinsippene. Begge måtene å formulere tekster på tar utgangspunkt i leserens behov, utformer budskapet klart og tydelig med et bevisst ordvalg, og har en god struktur.

Klarspråk retter seg først og fremst mot lesere som ikke har lesevansker, mens lettlest er for dem som ikke kan nyttiggjøre seg informasjon på klarspråk. Det ene utelukker imidlertid ikke det andre – de to språkvariantene kompletterer hverandre. Tar vi bort lettlest til fordel for klarspråk, ekskluderer vi mange lesergrupper som da mister viktig informasjon.

Anna Holm Vågsland

Anna Holm Vågsland

Prosjektleder for programmet Klart språk i kommunesektoren