Studie av ny oppfølgingsordning i mobbesaker
KS har gjennomført en undersøkelse blant alle kommuner og fylkeskommuner om den nye håndhevingsordningen i mobbesaker. Foto: Scanstock

Studie av ny oppfølgingsordning i mobbesaker

KS har gjennomført en undersøkelse blant kommuner og fylkeskommuner om den nye håndhevingsordningen i mobbesaker, som kom i fjor. Her kan du se resultatene av undersøkelsen.

I 2017 ble det gjort endringer i opplæringsloven om elevenes skolemiljø. Målet med de nye reglene var å sikre et mer effektivt regelverk mot mobbing og en bedre håndheving av reglene.

Melding direkte til Fylkesmannen
En viktig endring er oppfølgingsordningen som erstatter forvaltningslovens saksbehandlingsregler i klagesaker. Før var det slik at hvis en elev ble mobbet på skolen, skulle skolen fatte et enkeltvedtak om hvordan saken skulle håndteres videre. Enkeltvedtaket ga eleven klagerett. En eventuell klage gikk via kommunen til fylkesmannen som var klageinstans.  Med endringene som kom i august i fjor, kan en elev henvende seg direkte til Fylkesmannen hvis hen opplever mobbing. Det nye systemet har gjort at kommunene, som er skoleeiere og ansvarlig for det som skjer på skolene, ikke lenger er en automatisk del av saksgangen i mobbesaker.

Med bakgrunn i disse endringene har KS gjennomført en undersøkelse blant alle kommuner og fylkeskommuner om den nye ordningen. 226 kommuner og fylkeskommuner svarte. 159 av de som har svart, har erfaring med den nye oppfølgingsordningen.

Kommunene involveres ikke alltid
Av disse svarer 68 prosent at fylkeskommune/kommunenivået alltid er involvert i fylkesmannens saksbehandling i meldesaker. Det er flere kommuner som i de frie svarene problematiserer de tilfellene der dette ikke skjer eller ikke skjer på en god måte.

Skolene har bare fem dager på seg
Vel 80 prosent av de 159 opplever fylkesmannens vedtak som relevante og gjennomførbare. De frie svarene gir grunn til å se nærmere på sammenhengen med det første spørsmålet, på manglende helhetlig syn på hva skolen kan gjennomføre både ut fra kompetanse, myndighet og forholdet til andre elever.

Blant annet opplever flere det som problematisk at skolen har fem dager på å svare fylkesmannen, mens behandlingstiden hos fylkesmannen kan ta måneder. Flere trekker også fram hjem-skolesamarbeidet i konkrete saker.

På den ene siden fremheves det at handlingsplikten gir et bedre samarbeid og på den andre siden påpekes det at konfliktnivået i enkelte saker øker fordi fylkesmannen ikke i tilstrekkelig grad ivaretar kontradiksjonsprinsippet.

Reell involvering av kommunene nødvendig
- Undersøkelsen viser at en viktig utfordring for å forbedre håndhevingsordningen til beste for kampen mot mobbing og for et enda bedre skolemiljø er å sikre en bedre og mer reell involvering av kommunene, både skoleledelse og kommuneledelse, sier direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide. 

- Et flertall av kommunene som har erfaringer med håndhevingsordningen sier at de er blitt involvert på en eller annen måte i fylkesmannens arbeid. Men mange enkeltsvar viser også at det er svært varierende i hvilken grad involveringen er reell, dvs at fylkesmannens saksbehandlere ikke bare innhenter aktivitetsplaner fra skolene, men også drøfter hva som er egnede tiltak for skolemiljøet og elevgruppen samlet, før vedtak fattes i enkeltsakene.