Framtidas skole: Fag, fordypning, forståelse
KS mener at en fornyelse av læreplanene ikke må føre til fragmenterte, fagspesifikke kompetansemål. Foto: Scanstockphoto

Framtidas skole: Fag, fordypning, forståelse

Den sterke vektleggingen av enkeltfaget kan gå på bekostning av den mer komplekse kompetansen som barn og unge trenger i dagens og morgendagens samfunn, et samfunn preget av hyppige endringer, mangfold og stor mobilitet.

Det mener KS om stortingsmeldingen som ble lagt fram for statråd 15. april. KS stiller spørsmål ved om dette er den fornyelsen norsk utdanning trenger.

Mange land og internasjonale miljøer har jobbet med å definere framtidskompetanser. KS gjennomførte i 2015 en medlemsdialog om framtidas kompetanse som er oppsummert og analysert i en FOU-rapport: «Oppmerksomheten rettes mot utfordrende og sammensatte kompetanser som trengs for å arbeide med ulike problemstillinger av betydning for den enkelte og samfunnet framover. Utdanningens rolle defineres som helt sentral i måten enkeltpersoner og samfunnet som helhet skal kunne mestre og imøtekomme de utfordringene som vi står overfor» (Rambøll FOU-rapport 2015).

Det er positivt at regjeringen i stortingsmeldingen løfter fram tre tverrfaglige temaer som skal prioriteres:

  • Demokrati og medborgerskap
  • Bærekraftig utvikling
  • Folkehelse og livsmestring

Innenfor disse tre områdene finner vi store samfunnsutfordringer, og det vil være avgjørende at skolene gjennom arbeidet med disse områdene også bidrar til å utvikle vesentlige kompetanser som kreativitet, innovasjon, problemløsning og samarbeidsevne.  Statsråd Røe Isaksen påpekte på fagseminaret 13. april at han syntes Ludvigsen-utvalget la for stor vekt på kompetanse. Statsråden vil heller ta utgangspunkt i fagene. De viktigste kjerneelementene i det enkelte fag skal løftes fram, grunnleggende ferdigheter beholdes og målet er bedre læring og forståelse for elevene.

KS mener at en fornyelse av læreplanene ikke må føre til fragmenterte, fagspesifikke kompetansemål, men derimot stimulere elevenes lærelyst og motivasjon gjennom å vektlegge relevante og aktuelle problemstillinger hentet fra elevenes erfaringsverden. God sammenheng mellom generell del og arbeidet med fagene vil derfor være viktig.

Regjeringen har fått anbefalinger for fremtidens skole i to utredninger fra Ludvigsen-utvalget. Dette er utredninger som har fått stor støtte i sektoren, og KS har levert en meget positiv høringsuttalelse til utvalgets anbefalinger. Ludvigsen-utvalget tok utgangspunkt i hva slags kompetanse elevene trenger å utvikle i fremtidens skole.

Vi finner stort samsvar med intensjonene for læreplanreformen Kunnskapsløftet i 2006, men spør oss om stortingsmeldingen er framtidsrettet nok?