Evne og vilje til endring er nødvendig
Glede. Foto: ScanStock

Evne og vilje til endring er nødvendig

Lærernes evne og vilje til endring vil være avgjørende for om Ludvigsen-utvalgets forslag iverksettes. Hvordan lærerne settes i stand til å gjennomføre endringene, er også vesentlig. 

Det skriver avdelingsdirektør for utdanning i KS, Erling Lien Barlindhaug i en kronikk i Kommunal Rapport.

Toppledere beskriver sin drømmemedarbeider som en person som har omstillingsevne, er innovativ og trives med endring. KS ser behov for en bred mobilisering for å utvikle en skole som tilfredsstiller nettopp framtidas behov.

KS er bekymret for at så mange elever ikke klarer å gjennomføre videregående opplæring. Dette er alvorlig når vi vet hvor viktig fullført videregående opplæring er for senere deltakelse i arbeidslivet.

Forsking viser at manglende grunnleggende ferdigheter er en vesentlig årsak til frafallet. Det er satt i gang mange tiltak for å bedre elevenes lese-, skrive- og regnekompetanse, men resultatene uteblir.

Nå er det behov for å se etter nye løsninger, og da kan det være nyttig å legge merke til hva arbeidsgiverne etterspør. Hvilken kompetanse trenger barn og unge å utvikle for å klare seg i framtidas samfunns- og arbeidsliv? Finner vi svaret på det, kan vi bidra til at elevene opplever at skoletiden er mer relevant for det de skal holde på med senere. Relevans, motivasjon og mestring henger tett sammen.

Ta teknologien. Elevene mestrer det digitale samfunnet mye bedre enn sine foreldre, lærere og sannsynligvis framtidige arbeidsgivere. Hvilken ressurs!

Hva kan så skolen bidra med? Jo, de skolene som er gode på det digitale området, har sett hvilket potensial som ligger i elevenes kompetanse. De har sørget for å utvikle lærernes kompetanse slik at de kan utfordre sine elever, og har bakt IKT inn i sitt planverk på skole- og kommunenivå.

Disse elevene opplever mestring. Studier som har undersøkt framtidas kompetansebehov viser at teknologi spiller en viktig rolle for å utvikle kompetanse og ferdigheter, men de fleste skoler strever med å holde tritt med utviklingen.

15. juni la Sten Ludvigsen og hans utvalg fram en offentlig utredning om framtidas skole. Utvalget slår fast at omfattende endringer i læreplanverk og praksis er nødvendig for at elevene skal tilegne seg den kompetansen de vil ha behov for i et framtidig samfunns- og arbeidsliv.

KS mener at det er mulig å satse på både grunnleggende ferdigheter og kompetanser for framtida. Erling Lien Barlindhaug

Utredningen gir viktige signaler om veien videre. Hovedpoenget med kompetanse er anvendelse, det vil si at elevene utvikler evne til å ta i bruk kunnskaper og ferdigheter til å løse problemer og oppgaver, kognitivt, praktisk og i kommunikasjon med andre.

Ludvigsen-utvalget legger vekt på dybdelæring. Dybdelæring handler om å utvikle varig forståelse innenfor et fag eller på tvers av fag. Det krever at elevene tilegner seg kunnskap og ferdigheter, samt at de reflekterer over det de lærer og setter det i sammenheng med det de kan fra før.

Tilbakemeldinger KS får fra kommunene og skolene, er at utvalget med dette peker mot et viktig grep for økt læring i skolen. Dybdelæring forutsetter at elevene er aktive i egne læringsprosesser, bruker læringsstrategier og vurderer egen mestring og framgang. Den viktigste oppgaven for lærerne er å legge til rette for og støtte slike prosesser.

Lærernes evne og vilje til endring vil være avgjørende for om forslagene i Ludvigsen-utvalgets utredning iverksettes, men hvordan lærerne settes i stand til å gjennomføre endringene, er også vesentlig.

Det er behov for en stor, kreativ dugnad for å utvikle en skole som tilfredsstiller framtidas behov. Ludvigsen-utvalget har levert et viktig grunnlag for denne dugnaden. Nå må resten av Skole-Norge aktiviseres for å skape grunnlag for endring. Sannsynligvis bør vi også trekke inn andre aktører, slik at nye løsninger vokser fram ved å utfordre etablerte sannheter med nye innfallsvinkler.

Kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir oppfylt. Politikerne føler et stort ansvar for at barn og unge i deres kommuner har gode læringsvilkår og etterspør derfor hvordan det står til i skolen.

Med Kunnskapsløftet ble det utviklet nasjonale prøver som skulle bidra til større kunnskap om elevenes læring. Disse prøvene skulle først og fremst brukes som et virkemiddel til å tilpasse opplæringen, men skulle også gi myndigheter på lokalt og nasjonalt nivå mer innsikt.

Nasjonale prøver måler bare deler av den kompetansen som elevene skal utvikle. Dette kan ha medført en innsnevring av skolenes læringsfokus. Det er ingen tvil om at gode lese- og regneferdigheter er helt nødvendige grunnleggende ferdigheter. Elevene trenger disse ferdighetene i nesten alle situasjoner. Men betyr en satsing på disse grunnleggende ferdighetene at vi ikke samtidig kan utvikle kreativitet og evne til samarbeid?

KS mener at det er mulig å satse på både grunnleggende ferdigheter og kompetanser for framtida. Det handler mer om hvordan enn om hva.

Dette krever noen endringer i læreplanverket, men endringsarbeidet må først og fremst foregå ute i skolene og inne i klasserommene. Elevene skal stå for sitt læringsarbeid, godt støttet av lærere som modellerer en god praksis.

Gjennom bevisst og godt ledet læringsarbeid, også blant lærerne på skolen, utvikles en kollektiv praksis som ivaretar alle elevenes rett til en likeverdig utdanning. Skal elevene få utvikle seg som hele mennesker, må også politikerne være opptatt av hele barnet, ikke bare barnets leseferdigheter.

Ludvigsen-utvalget har levert en spennende utredning til statsråd Torbjørn Røe Isaksen. Nå er det på tide at staten inviterer til skoledugnad for å ruste oss for framtida!