Tenk om NDLA ikke fantes
Uten NDLA vil elevenes og lærernes valgmuligheter innskrenkes. Illustrasjon: BLY

Tenk om NDLA ikke fantes

I snart 10 år har NDLA, som er et offentlig eid nettsted, vært med på å øke mangfoldet av læremidler i skolen. KS har svart på kritikk av NDLA i Dagens Nærlingsliv (DN).

Suksessen NDLA – Nasjonal digital læringsarena - blir i dag svært mye brukt i videregående skole. Læremidlene er gratis tilgjengelig for alle. I snart 10 år har dette offentlige eide nettstedet vært med på å øke mangfoldet av læremidler i skolen.

Hva om ikke NDLA fantes?
Da ville eleven og læreren være bundet til å bruke det læreverket som skolen har kjøpt inn. Ofte er de digitale læremidler i markedet laget som supplement til bestemte lærebøker. Om et annet læreverk eller digitalt læremiddel, enn det valgte, for eksempel har et mye bedre opplegg for innlæring av brøk, er ikke det tilgjengelig fordi det ikke er økonomiske rammer til å kjøpe inn flere ulike læreverk med digitale herligheter til hvert fag. Uten NDLA ville derfor valgmulighetene for lærer og elev innskrenkes.

Artikkelen i Dagens Næringsliv den 12.12.2016 og kritikken mot NDLA – Nasjonal Digital Læringsarena bygger på feil forutsetninger og faller på sin egen urimelighet. Når Norsk Lektorlag savner en rød tråd i de pedagogiske oppleggene som tilbys i NDLA, bygger det på en oppfatning av at det er læreverkene som skal legge føringer for hva, hvordan og når elevene skal lære det de skal lære. NDLA er ingen bok, med perm, begynnelse og slutt, men et bibliotek med gode ressurser. Det er kompetansemålene i læreplanene og kunnskapsmålene i de lokale læreplanene som skal være førende for lærerens undervisning og elevenes læring. Ikke innholdslista i ei lærebok eller menyen i et digitalt læremiddel. For lærerens arbeid vil det derfor være avgjørende å ha flere kilder å hente både lærestoff og forslag til undervisningsopplegg fra, og ikke minst tilgang til et mangfold av ulike digitale læremidler som kan underbygge elevenes læringsarbeid.

NDLA er ingen bok, med perm, begynnelse og slutt, men et bibliotek med gode ressurser. Helge Eide, områdedirektør Interessepolitikk

Kommunene og fylkeskommunene er gitt et ansvar for å holde elever i grunnopplæringen med nødvendige læremidler. Det skal være gratis å gå i grunnskolen og i den videregående opplæringen. Kommunene og fylkeskommunene vil alltid gjøre det de kan for å få mest mulig ut av hver offentlige krone. Som det er slått fast i en ESA-dom fra 2014, er NDLA vurdert og godkjent som egenregi. Fylkeskommunene går sammen om å kjøpe inn digitale læremidler i det åpne markedet. Lærere deltar alltid i produksjonen og setter krav til hva de vil ha. Resultatet deles med alle og er tilgjengelig for eleven når de trenger det.  Det er til gode for elevene, for lærerne, for læringen. Det er også derfor de større bykommunene og KS ønsker å utvikle dette konseptet også til å brukes i grunnskolen.

At lærere i tillegg til å bruke innkjøpte læremidler, lager, utvikler og deler egne undervisningsopplegg, også digitale, er ikke noe nytt. Det har lærere alltid gjort. At lærere nå har en felles kanal for deling og en mulighet for å videreutvikle opplegg, både egne og andres, sammen med kommersielle aktører, kan ikke sees på som annet enn positivt for læringslivet. 70% av NDLAs budsjett brukes til kjøp i det åpne markedet. Innholdsleverandører og teknologiselskap fra hele landet har vunnet åpne konkurranser og er med på satsingen.

70% av NDLAs budsjett brukes til kjøp i det åpne markedet. Helge Eide, områdedirektør interessepolitikk

På NDLA finner lærere og elever i dag innhold i over femti fag, tusenvis av videoer, hundrevis av simuleringer, spillefilmer, interaktiviteter, oppgaver og teoristoff. Alt dette er laget i samarbeid mellom lærere i norsk skole og private tilbydere. NDLA øker mangfoldet, og tjenesten er nødvendig for å sikre kvalitet i norsk skole. Alternativet er å kjøpe inn akkurat det man trenger av bøker og lisenser, og frata lærere deres rett til å være med å bidra, skape og dele. Det er det som vil begrense mangfoldet og valgmulighetene.

Dette leserinnlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv 19. desember.

Helge Eide

Helge Eide

Områdedirektør Interessepolitikk