KS' kommentarer til Barnevoldsutvalgets anbefalinger
Vold og overgrep mot barn har alvorlige konsekvenser både for barna og for samfunnet, og er en av de viktigste årsakene til utenforskap. Både kommunesektoren og staten har ansvar og muligheter for å forebygge og avdekke vold mot barn. Foto: Siv Dolmen

KS' kommentarer til Barnevoldsutvalgets anbefalinger

Kommunesektoren vil gjøre sitt for å bekjempe den alvorlige svikten mot barn som Barnevoldsutvalget beskriver. Svikten i sakene som utvalget har gjennomgått er så alvorlig at det bør få konsekvenser for kommunenes arbeid med å bekjempe vold mot barn.

KS har avgitt høringsuttalelse til NOU 2017:12 Svikt og svik - Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. KS' høringssvar er forankret i Landsstyrets uttalelse fra møtet 2. november.

KS støtter i hovedsak Barnevoldsutvalgets anbefalinger. Vi ser forslagene om kompetanseheving i samtaler med barn og om barns medvirkning, sammen med videreutvikling av regelverk som fremmer samhandling mellom tjenestene som de viktigste anbefalingene.

KS har kommentert særskilt på følgende anbefalinger fra utvalget:

  • Sikre at rammeplaner for relevante utdanninger inkluderer kunnskapsmål om vold mot barn, samarbeid, regelverk, taushetsplikt, opplysningsplikt, avvergeplikt og sikkerhetsarbeid.
  • Utrede innføring av en autorisasjonsordning for ansatte i barneverntjenesten.
  • Styrke og målrette videre- og etterutdanningstilbudet om vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.
  • Stimulere til forskning på barnesakkyndige vurderinger og deres rolle i barnevernets arbeid.
  • Samle forskning og kunnskap og kompetanse om vold mot barn i et eget område i regionale miljøer.
  • Klargjøre hvilke virkemidler og ansvar BLD har i sin rolle som samordnende/koordinerende departement for regjeringen på feltet vold/seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn.
  • Samarbeid og samordning/ kartlegge bruken og nytten av kommunale handlingsplaner mot vold og overgrep, og gjøre disse mer kjent i kommunene.
  • Utvikle kompensasjonsordninger som sikrer deltakelse for fastleger i samarbeidsmøter av allmenn karakter.
  • Innføre regionale innsatsteam som kan bistå tjenestene etter behov i kompliserte saker.
  • Kartlegge og evaluere bruken av og nytten av ulike former for konsultasjonsteam, samt igangsette forsøk med to modeller for team som evalueres fortløpende med siktemål om en lovfesting.
  • Gjennomføre et kompetanseløft i tjenestene om samtaler med barn og barns medvirkning.
  • Utvikle rutiner for å sikre samtaler med barn og barns medvirkning i alle tjenester.
  • Taushetsplikt, opplysningsplikt og avvergeplikt.
  • Innføre krav i barnevernloven til innholdet i begrunnelser ved henleggelse av en undersøkelsessak, og dokumentere hvorvidt man har snakket med barnet og på hvilken måte, og hvorfor man eventuelt ikke har snakket med barnet.
  • Krav om å dokumentere hvorvidt hjemmebesøk er foretatt, og eventuelt hvilke
  • vurderinger som er gjort dersom man ikke har valgt å gjøre hjemmebesøk.
  • Sikre at helsestasjonene er godt nok bemannet til å kunne gjøre hjemmebesøk.
  • Gi veiledning for hvilke momenter som skal tillegges vekt i vurderingen av hva som er til barnets beste.
  • Styrke Statens helsetilsyn og fylkesmennenes arbeid med å videreutvikle sine metoder både for planlagt og hendelsesbasert tilsyn for å sikre bedre læring i tjenestene. Sørge for at tilsynsmyndighetene gjennom sine tilsyn legger mer vekt på å undersøke hvordan barn har fått medvirke i sin sak.
  • Sette i gang forskning for å studere effekten av planlagte og hendelsesbaserte tilsyn i saker som gjelder vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt mot barn.
  • Utvalgets refleksjoner rundt strukturelle forhold i barneverntjenesten.

Hele utredningen fra Barnevernsutvalgets og høringsuttalelsen fra KS ligger på lenkene nedenfor.

Helge Eide

Helge Eide

Områdedirektør Interessepolitikk