Urettferdighet må fjernes
Helge Eide, direktør interessepolitikk. Foto: KS

Urettferdighet må fjernes

Dagens finansieringsmodell er samlet sett urimelig til private barnehagers fordel. Denne urettferdigheten må fjernes, skriver Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS i en kronikk i Kommunal Rapport.

Private Barnehagers Landsforbunds direktør Arild Olsen oppfordrer i Kommunal Rapport 28.5 kommunene til å anbefale nasjonale satser for tilskudd til private barnehager i den høringen som Utdanningsdirektoratet nå har sendt ut. Alternativet er fortsatt rammefinansering.

Det er gammelt nytt at PBL ønsker statlige satser for tilskudd til sine medlemsbarnehager. Det er også gammelt nytt at KS, av hensyn til et levende lokaldemokrati, ønsker mest mulig rammefinansiering av hele kommunesektoren.  

Utdanningsdirektoratet sier selv dette om virkningen av nasjonale satser på lokaldemokratiet:

«Utdanningsdirektoratet mener at en tilskuddsberegning basert på nasjonal sats med lokal justering samsvarer i mindre grad enn dagens finansieringsmodell med hensynene bak rammefinansieringen: lokalt selvstyre, prioriteringseffektivitet og kostnadseffektivitet. Disse hensynene gjør seg også gjeldende etter at kommunereformen er gjennomført.»

Barnehagene er den tredje største kommunale sektoren målt i utgifter. Hele sektoren har en kostnadsramme på rundt 50 milliarder kroner. Barnehagesektoren er derfor en svært viktig sektor for kommunene, og dermed for det norske lokaldemokratiet.

Uansett hvilken modell som velges, må det forutsettes at denne urettferdigheten fjernes. Helge Eide

Barnehagesektoren må være underlagt lokalpolitisk prioritering på lik linje med andre kommunale tjenester i landet, som skole og primærhelsetjenesten. Fordelen med rammefinansiering av kommunesektoren er å sikre et demokratisk handlingsrom for å finne de beste løsningene lokalt. Hvis barnehagesektoren skal være gjenstand for samme lokaldemokratisk styring som andre sektorer, må prinsippet om rammefinansiering gjelde også for denne sektoren.

En isolert positiv side ved en nasjonal sats er at det vil representere en administrativ forenkling. Det er en kjensgjerning av beregning av tilskudd til private barnehager kan være komplisert og tidkrevende. Det kan tilsi at det bør være en mulighet for kommuner, etter lokalt vedtak, å velge en nasjonal sats fastsatt av Utdanningsdirektoratet. Men å pålegge alle kommuner bruk av nasjonale satser vil bryte med det viktige prinsippet om rammefinansiering av kommunesektoren.

Det er også en kjensgjerning at dagens regelverk gir private barnehager en kraftig overkompensasjon for pensjonsutgiftene deres. Selv om andre sider ved regelverket kan delvis motvirke dette, er likevel totalbildet at dagens finansieringsmodell samlet sett er urimelig til private barnehagers fordel, sett fra kommunenes side.  Uansett hvilken modell som velges, må det forutsettes at denne urettferdigheten fjernes.

Helge Eide

Helge Eide

Områdedirektør Interessepolitikk