Feil adressat på kritikk om manglende finansiering
Forutsatt at kommunesektoren tilføres økte rammer for å finansiere de statlig besluttede normene, vil KS bidra til å finne løsninger som innebærer samtidig finansiering av private barnehager. Det er ikke mulig nå. Foto: Hege K. Fosser Pedersen, KS

Feil adressat på kritikk om manglende finansiering

- Det er å rette baker for smed når PBL kritiserer kommunene for manglende finansiering av bemanningsnorm i private barnehager. Kommunene kan ikke ta ansvar for manglende finansiering fra Staten og kritikken må omadresseres, sier Erling Lien Barlindhaug.

Direktør for utdanning i KS, Erling Lien Barlindhaug, mener Private Barnehagers Landsforbund (PBL) på flere arenaer har rettet urimelig kritikk mot kommunene for manglende finansiering av bemanningsnormen i private barnehager. De sender også, på vegne av private barnehager, formelle klager til en rekke kommuner på disse forholdene. Det er urimelig at kritikken rettes mot kommunesektoren når kommunene ikke har fått økt sine økonomiske rammer for å innfri normen.

Gjeldende regelverk forplikter ikke kommunene til å finansiere eventuell økt bemanning i private barnehager før to år etter at kostnadene er innarbeidet i kommunale barnehager. Staten bidrar ikke med økte ressurser til kommunene for innføring av normene verken i kommunale eller private barnehager. Selv om klagene som kommunene nå mottar bør avslås, må de likevel saksbehandles i henhold til forvaltningslovens regler, både hos kommunen og senere hos fylkesmannen.

Stortingsflertallet vil for 2019 bevilge 262 millioner kroner for å finansiere bemanningsnormen. Dette dekker omtrent de kostnadene normen påfører barnehagesektoren som helhet i fem måneder. Utfordringen er at fordelingen av disse midlene skjer i form av en svært uheldig øremerking og gjelder for hele 2019.

Det er enkeltbarnehager med få barn som får direkte statlig finansiering, uavhengig av hvor stor stilling de har behov for å ansette for å innfri bemanningsnormen. Det er ikke noe krav om at hele tilskuddet benyttes til økt bemanning.

Når bevilgningene fordeles direkte til enkeltbarnehager, og ikke til kommunene, kan det ikke forventes at andre private barnehager kompenseres fra kommunene før regelverket krever det.

Kommunene plikter å yte 100 prosent tilskudd til private barnehager basert på lønns- og prisjusterte regnskaper for kommunale barnehager to år tidligere. Det betyr at kommunene må finansiere ut fra normkravene to år etter at de er innført i kommunale barnehager. Dette uavhengig av om kommunene tilføres kompensasjon for merutgiften over statsbudsjettet eller ikke. Statlig underfinansiering er derfor et tidsavgrenset problem for private barnehager og et vedvarende problem for kommunene.

Manglende finansiering og den modellen som er valgt for overgangsperioden, med direkte statlig tilskudd til enkeltbarnehager, viser med tydelighet at nasjonalt øremerket tilskudd eller nasjonal beregning av økte kostnader ikke nødvendigvis bidrar til bedre økonomiske vilkår for barnehagesektoren.

Forutsatt at kommunesektoren tilføres økte rammer for å finansiere de statlig besluttede normene, vil KS bidra til å finne løsninger som innebærer samtidig finansiering av private barnehager. Både nivået på og innretningen av finansieringen gjør at dette ikke er mulig nå.

Kommunene er altså feil adressat for kritikken. Den må rettes mot regjeringen og stortingsflertallet som vedtar de økonomiske rammene for kommunesektoren, og i dette tilfelle en øremerket bevilgning som fordeles fra Kunnskapsdepartementet og ikke kommunene.