Hva er sirkulær økonomi?
Illustrasjon: Bly

Hva er sirkulær økonomi?

Den sirkulære økonomiens mål er å utnytte alle ressurser best mulig. Minst mulig skal kastes som avfall, men holdes i et kretsløp der stadig resirkulering fører til mindre behov for å ta ut nye råvarer.

Den sirkulære økonomien er en motsats til den lineære økonomien, som har preget store deler av det moderne samfunnet. Målet med en sirkulær økonomi er å skape minst mulig avfall, og i stedet utnytte alle ressurser best og lengst mulig - slik denne illustrasjonen viser:


Illustrasjon: Bly

I en lineær økonomi hentes ressurser ut og foredles til produkter som brukes til de er ødelagte og blir til søppel. Avfallsbransjen har vokst frem som et svar på behovet for å kvitte seg med disse produktene. Etter hvert som verdens innbyggertall har økt samtidig med en kraftig vekst i hver enkelt innbyggers forbruk, ser vi nå fysiske begrensninger i en slik økonomisk modell i form av blant annet klimaendringer og ressursknapphet.

En lukket sirkel

Sirkulær økonomi bygger på ideen om å få en økonomi som er designet for å unngå avfall. Målet er å vende tilbake til et samfunn hvor alle ressurser ivaretas i et kretsløp, slik naturen selv fungerer, samtidig som økonomisk vekst skal kunne fortsette.

Sirkulær økonomi

  • Ideen er å få en økonomi som er designet for å unngå avfall.
  • Produkter designes for å kunne gjenbrukes.
  • Minst mulig av ressursene skal kastes som avfall eller gi forurensende utslipp. I stedet skal de brukes som råstoff i produksjonen av nye varer gjennom gjenbruk og gjenvinning.

For å lykkes med sirkulær økonomi, må den tradisjonelle kjøp-, bruk- og kastøkonomien erstattes av en økonomi hvor sirklene er lukket. Resssursene forblir i kretsløpet, også etter at produktet ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål. 

Her er det mulig å tenke både stort og smått. Noen ganger handler det om store forbrenningsanlegg som omdanner avfall til miljøvennlig energi. Andre ganger er det små lokale tiltak som sørger for å gjenbruke materialer i nærmiljøet - slik som i Tromsø:

Hageavfall i ski- og turløyper

Illustrasjon: Bly

Remiks i Tromsø kutter opp hageavfall som innbyggerne leverer inn, og bruker dette i ski- og turanlegg uten å måtte behandle avfallet videre. Dermed blir det en smart måte å benytte avfallet som samles inn, samtidig som tur- og friluftsliv i nærområdet nyter godt av det.

Dette er et nyttig lavterskeleksempel på kortreist sirkulærøkonomi som bør være mulig å få til for et bredt spekter av kommuner.

Fra avfall til nye materialer

I en sirkulær økonomi lever avfallet videre. Plutselig har matrestene dine blitt til drivstoff for bussen, eller kanskje de gamle bildekkene til sprengmatter. Plast gjenvinnes og brukes i ryggsekker, mens metallemballasjen kanskje ender opp som golfkøller og hageverktøy. Ny teknologi gjør det mulig å skille ut stadig flere deler av avfallet. Tungmetallene bly og sink, som vi på verdensbasis er i ferd med å gå tomme for, kan hentes ut fra avfall og gjenbrukes i produksjon. 

På forbrenningsanlegg kontrolleres restavfallet etter kildesorteringen. Det som kan gjenvinnes, sorteres ut. Deretter blir restavfallet brent og omdannet til energi. Energien fra restavfallet kan brukes til mange ulike ting, som fjernvarme til hus og i industriell produksjon. Ved å erstatte fossilt brennstoff med energi hentet fra restavfall, reduseres utslipp av CO2 og bruk av ikke-fornybare energikilder. På den måten holdes ressursene i et kretsløp, og vi reduserer behovet for å hente ut nye naturressurser. 

Avfall har tidligere vært et problem, noe negativt som skader miljøet og påfører samfunnet kostnader. Nå ser vi at avfall også er en ressurs. De ulike avfallstypene kan brukes som råstoff i produksjonen av nye varer gjennom gjenbruk og gjenvinning – og det handler om mer enn å resirkulere melkekartonger. Avfall har i stor grad blitt en ressurs og er en voksende industri som kommunesektoren kan utnytte også som virkemiddel for å nå miljøpolitiske mål lokalt og nasjonalt.

Plast rundt grønnsaker?

Et eksempel som illustrerer kompleksiteten i produksjon og avfallshåndtering, er plastfolie rundt grønnsaker. Er ikke plasten bare unødvendig og skaper mer miljøskadelig avfall?

Faktisk gjør plasten at maten holder seg lengre, og reduserer dermed matsvinnet. Miljøbelastningen ved å kaste mat er sannsynligvis større enn belastningen ved å produsere og bruke emballasje. Da gir det mer mening å sørge for at plasten som beskytter maten kan gjenvinnes med høy kvalitet.

Næringsklynger

Ved å koble ulik industrivirksomhet sammen med tett lokalisering, gis det mulighet for gjenvinning av de restproduktene som ordinært går ut av en industribedrift ved at det brukes som innsatsfaktor i en annen bedrift. Slike symbioser kan gi betydelige gevinster for begge parter, samtidig som lokalsamfunnet utvikles og samfunnet trekkes nærmere en sirkulær økonomi.

Det er etter hvert en rekke eksempler hvor de kommunale avfallsselskapene er aktive bidragsytere eller sentrale deler av slike næringsklynger. De finner sine naturlige roller i slikt samarbeid, både ved å bidra med ressurser og med sin kompetanse på gjenvinning av ressurser.

Les mer om temaet

Sirkulær økonomi og avfallspolitikk

Se innhold