Ikke krise over hele linja
Vedlikehold av kommunale veier brukes det mye penger på hvert år.

Ikke krise over hele linja

Det brukes mange milliarder på vedlikehold i kommunene, men mange innbyggere opplever likevel at det ikke er godt nok. Det skriver avdelingsdirektør i KS, Lasse Jalling, i en kronikk i Fredriksstad Blad.

Denne kronikken sto på trykk i Fredriksstad Blad tirsdag 25. august 2015.

Det er ikke vedlikeholdskrise over hele linja. Vi bruker 50 milliarder kroner vert år til å drifte og vedlikeholde kommunale veier, bygninger, rørledninger og så videre. Hvorfor opplever vi likevel at det er hull i veien, at inneklimaet i ungenes skole er dårlig eller at avløpsnettet ikke tåler et skikkelig regnskyll?

Vel, bildet vi får gjennom media stemmer nok ikke helt. Det er nemlig ikke krise over hele linja. Tvert imot. For eksempel har vi, sakte men sikkert, begynt å hente inn vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Det gjøres betydelige investeringer i skolebygg. Sykehjem pusses opp. Likevel viser ulike forskningsrapporter at det er store utfordringer rundt om i landet.

Kommunale veier er et slikt problemområde. En helt fersk rapport fra Multiconsult viser at ca 46% av veiene som kommunene har ansvar for, trenger en oppgradering. I 2009 var tallet 43%. Tre prosents økning høres ikke så ille ut, kanskje, men det tilsvarer 1 300 km vei (omtrent avstanden mellom Fredrikstad og Bodø). Rapporten viser også – og det er mer alvorlig – at ca 1/3 av de kommunale bruene vurderes å være i dårlig eller svært dårlig forfatning. Kommunene trenger et sted mellom 2,5 og 3,5 milliarder mer i midler til vedlikehold hvert år for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet.

Trange kommunale budsjetter er en viktig forklaring, men ikke den eneste. Kommunene har økt bevilgningene til veivedlikehold med 11 prosent siden 2009. Samtidig har kostnadene økt med mellom 20-25 %. Kommunepolitikerne har altså bevilget en god del mer midler til vedlikehold, men klarer likevel ikke å holde tritt med kostnadsutviklingen.

En annen forklaring er at det blir mer kostbart jo lenger man venter med å vedlikeholde. Det kjenner vi igjen fra vårt eget hus; venter vi med å male om huset for lenge, holder det ikke med å male om, men noen av plankene har råtnet og må skiftes ut. Det betyr mer arbeid og mer materialer.

Kommunesektoren investerer for svimlede 50 milliarder kroner hvert år. Vi bygger skoler, veier, helse- og omsorgsbygg, idrettsanlegninger, vann- og avløpssystemer – og mye mer. Nytt er bra i seg selv – men det trenger likevel vedlikehold. Kommer en vei eller et bygg til erstatning for et gammelt, så er sjansen stor for at vedlikeholdskostnadene synker (i hvert fall til å begynne med). Men kommer det i tillegg, så skal jo både det nye og det gamle vedlikeholdes. Jo mer nytt som kommer til, jo mer utfordrende å holde tritt med vedlikeholdsbudsjettene.

Tidligere denne sommeren tok samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen til orde i media for å prioritere å ivareta de veiverdiene vi allerede har, fremfor å klippe snorer langs nye veier. Sagt på en annen måte; vi trenger å ha et fokus på hvordan vi skal klare å bevare den realkapitalen vi allerede har.

Noen tar til orde for at kommuner ikke er egnet til å forvalte realkapital, og at man bør sette ut ansvaret til andre (private) aktører. Det er også gjort flere forsøk på «offentlig-privat samarbeid», for eksempel ved veiprosjekter eller nye skolebygg. Hvorvidt man velger å sette ut deler eller hele ansvaret eller ikke, er et politisk spørsmål. Erfaringene varierer. Man må uansett organiseringsmodell ta høyde for en vedlikeholdskostnad, enten direkte eller som en del av prisen man betaler for å sette ut ansvaret til andre. Det blir dessverre litt for ofte glemt.
Det er ikke nødvendigvis enkelt å prioritere vedlikehold når kommunebudsjettet skal vedtas. Det er mange viktige hensyn som konkurrerer om de kroner politikerne har til rådighet. Samtidig ligger det et potensial i å få mer ut av midler til vedlikehold. Multiconsults kartlegging viser at selv i kommuner med anstrengt økonomi har et systematisk arbeid med planlegging ført til økt politisk oppmerksomhet og mer ressurser til vedlikehold. Hvilke planer har din kommune for å håndtere vedlikeholdsbehovet?