Lokal vannskuterforvaltning krever tilrettelegging
Kommunene har ikke fått nok tid, ressurser og informasjon til å overta ansvaret for å regulere bruken av vannskuter på en god måte, mener Helge Eide. Foto: Flickr

Lokal vannskuterforvaltning krever tilrettelegging

- Det er prisverdig at regjeringen vil overføre ansvar for naturressurser til kommunene. Å oppheve sentrale forskrifter uten tid til lokale forberedelser er imidlertid ikke måten å gjøre det på, sier direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide.

Dette innlegget har stått på trykk i Kommunal Rapport 22. juni 2017 og er skrevet av direktør for interessepolitikk, Helge Eide i KS.

Klima og miljøminister Vidar Helgesen tilbakeviser i Kommunal Rapport 6.6 at regjeringen har åpnet opp for all slags bruk av vannskuter. Han framhever at det er bra at kommunene nå også får anledning til å regulere bruken av vannscooter ut fra hva som er de lokale behov.

Det er bra at regjeringen har tillit til norske kommuners evne til å forvalte sine naturressurser. Det er imidlertid problematisk at regjeringen gjennomfører hastevedtak, og at den ikke gir kommunene tilstrekkelig tid og veiledning til å gjennomføre de reguleringene de selv ønsker.

Noen kommuner har nå gitt opp å få vedtatt forskrift som kan gjelde i sommer, selv om de egentlig ønsker det. Helge Eide

Kommunene trenger tid 
Saken om vannskuterforskriften ble sendt på høring 23. desember 2016 med høringsfrist 23. februar 2017. Flere kommuner pekte i høringen på at de trengte tid og veiledning til å innføre lokale forskrifter. Disse innspillene ble ikke tatt hensyn til. Regjeringen la frem sitt endringsforslag i en proposisjon til Stortinget 5. april i år. 18. mai, rett før sommersesongen kom i gang, kunne kommunene lese på Klima- og miljødepartementets nettsider at «Vannscootere skal heretter kunne brukes på lik linje med båter i de aller fleste områder. Dette er en følge av at vannscooterforskriften oppheves.»

I samme pressemelding sto det også at «Kommunene kan, ved behov, fastsette lokale forskrifter om bruk av vannscooter.» Problemet var at ingen kommuner kunne stå klare da til øyeblikkelig å vedta slike forskrifter.

Skille mellom vannskuter og andre farkoster?
En veileder fra Samferdselsdepartementet kom først 6. juni. Heller ikke denne opplevde berørte kommuner som klar. Veilederen trekker frem motorferdselloven, havne- og farvannsloven og plan- og bygningsloven som mulig hjemmelgrunnlag. En kilde til forvirring i kommunene er i hvilken grad kommunene kan skille mellom vannskutere og andre farkoster, og hvilke begrunnelser som i så fall vil være juridisk holdbare for dette.

Sprikende signal fra regjeringen
I flere kommuner finnes det nå eksempler på at det er politisk flertall, og stort engasjement, for å vedta lokale forskrifter umiddelbart. Administrasjonene i disse kommunene har likevel ikke den nødvendige kapasiteten som trengs for å få på plass de reguleringene som politikerne etterspør i sommer.  Flere kommuner har oppfattet sprikende signal fra regjering og departement vedrørende hvilken hjemmel som faktisk finnes til å innføre de reguleringer som flere kommunestyrer ønsker. Utvalget for miljø og byutvikling i Porsgrunn kommune har for eksempel i stedet vedtatt å utrede muligheten for å innføre et forbud. 

Noen kommuner har gitt nå gitt opp å få vedtatt forskrift som kan gjelde i sommer, selv om de egentlig ønsker det.

KS-advokatene jobber med saken
KS skal gjøre sitt for tross alt å støtte kommunene i denne situasjonen.  Vi vil invitere berørte kommuner til et seminar 24. august i år med tema lokale vannskuterforskrifter. Her vil vi invitere utvalgte kommuner til å presentere sine problemstillinger. KS-advokatene vil bruke sin juridiske kompetanse til å kommentere måter å møte ulike typer utfordringer på. 

Regjeringen har satt høye mål for både naturmangfold og friluftsliv.  Kommunesektoren skal selvfølgelig bruke det ansvaret den nå har fått for å forvalte våre farvann på en måte som legger godt til rette for både naturmangfold, fritidsaktiviteter og friluftsliv. KS er den første til å erklære full tillit til at de avveiningene vil kommunene gjøre på en både involverende og klok måte. Men forutsetningen for det er nok tid, ressurser og informasjon til å overta ansvaret på en god måte. Det har de ikke fått i denne saken.