Kostbart å la veiene forfalle
Nå trenger nesten halvparten av de kommunale veiene en oppgradering. Foto: Scanstock

Kostbart å la veiene forfalle

Det vil koste flere titalls milliarder kroner å ta igjen det kommunale vedlikeholdsetterslepet.

Det er kostbart å la norske veier forfalle. Og det blir dyrene jo lenger vi venter. Å ta igjen det kommunale vedlikeholdsetterslepet vil koste mellom 28-38 milliarder kroner. Økningen tilsvarer rundt 1.300 kilometer vei, viser ny rapport.

Flere medier har i sommer satt søkelys på forfall langs kommunale veier. Bakgrunnen har vært en kartlegging av vedlikeholdsetterslep som Multiconsult har utført på oppdrag  for KS denne våren. Og funnene i rapporten etterlater ingen tvil. Rapporten sammenligner dagens tilstand med tilstanden i 2009 da det også ble foretatt en nasjonal kartlegging. Og funnene er ikke overraskende: Det er dyrt å ikke vedlikeholde egne veier. I likhet med veinettet langs riks- og fylkesveiene har det kommunale vegnettet over flere år blitt prioritert lavt og er derfor i svært varierende forfatning.

Det vil koste mellom 28-38 milliarder kroner å ta igjen det kommunale vedlikeholdsetterslepet. Økningen tilsvarer rundt 1.300 kilometer vei. Til tross for et stort og økende forfall på norske veier, er veibudsjettet bare økt med 8 prosent siden 2009. Over hele landet finnes det kommunale veistrekninger som er i svært dårlig forfatning, og nå trenger nesten halvparten av de kommunale veiene en oppgradering.

I 2009 var i overkant 10 prosent av det kommunale veinettet i en så dårlig forfatning at det var et akutt behov for utbedring gjennom et ekstraordinært vedlikehold. 30 prosent av vegnettet ble vurdert som utilfredsstillende. Siden den gang har kostnadene for etterslepet lang riks- og fylkesvei økt betydelig. I 2015 viser rapporten fra Multiconsult at 46 prosent av dagens kommunale veinett har behov for oppgradering, sammenlignet med 43 prosent i 2009.

For at kommunene får et best mulig grunnlag for sin prioritering har Multiconsult delt inn innsatsen inn i ulike ambisjonsnivåer:

• Uendret nivå på pengebruken vil føre til at etterslepet vil fortsette å øke. For å holde tilstanden som i dag, kreves en økning i bevilgninger til kommunale veier på rundt 500 millioner kroner per år.

• For å oppnå det som kalles «lavt ambisjonsnivå» kreves i tillegg til de 500 millioner, 2 milliarder kroner per år i ti år.

• For å oppnå «akseptabelt ambisjonsnivå» kreves, i tillegg til de 500 milliardene, 3 milliarder kroner per år i 10-15 år.

For KS har kartleggingen avdekket to viktige funn: Det blir mer kostbart jo lenger man venter med å vedlikeholde veiene. Det ligger også et potensial i å få mer ut av allerede tildelte midler til vedlikehold. Kartleggingen viser at selv i kommuner med anstrengt økonomi har et systematisk arbeid med planlegging ført til økt politisk oppmerksomhet og mer ressurser til vedlikehold. Et resultat av kartleggingen vil derfor også være å tilby de kommunene som ønsker det kursing i hvordan få et bedre grep om sitt vedlikeholdsetterslep.

Kunnskapen om kommunale veier er langt mer utdatert enn kunnskapen om øvrig veinett når det gjelder tilstand og behov. Med økt interesse og fokus på en fremtidig kommunereform, i forkant av fylkesog kommunevalget i 2015, er kartleggingen nyttig som bakteppe både iegen kommune og for å få oversikt over tilstanden og etterslepet. Eventuelle nye bærekraftige og robuste kommuner må også ha mulighet til å opprettholde og utvikle en kritisk samferdselsinfrastruktur.

Å ta igjen vedlikeholdsetterslepet langs kommunale veier krever både en nasjonal og en lokal opptrappingsplan. Skal kommunene lykkes med å ta igjen opparbeidet etterslep, må disse veiene i større grad sees i sammenheng med øvrig veinett, både regionalt og nasjonalt. Mange kommuner har så stramme budsjetter at andre oppgaver enn vei ofte må prioriteres først.

Tidligere denne sommeren tok samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen til orde i media for å prioritere å ivareta de veiverdiene vi allerede har, fremfor å klippe snorer langs nye veier. Statsråden fremhevet den kraftige økningen i 2015 til vedlikehold og fornying av riksveier på nesten 67 prosent. Når statsråden så tydelig viser at manglende vedlikehold både er dårlig økonomi, gir redusert trafikksikkerhet og skaper uforutsigbarhet i hverdagen, er dette et  budskap KS støtter fullt ut. For de reisende er det av mindre betydning hvem som eier veien enn at veien faktisk er i god og sikker stand. Skal kommunene lykkes med å ta igjen forfallet trengs en nasjonal dugnad i form av et økonomisk løft for et bedre og samlet veinett.

Denne kronikken stod på trykk i Dagsavisen 30. juli 2015.