Uten folkevalgt regionnivå blir det mer statlig styring
Folkevalgt styring er viktig. Foto:Jan Vidar Olufsen

Uten folkevalgt regionnivå blir det mer statlig styring

Mer folkevalgt styring, ikke mindre, må være målet. Da trengs det et regionalt folkevalgt nivå for å unngå at oppgaver som er for store for kommunene, blir overtatt av staten.

Mer folkevalgt styring, ikke mindre, må være målet. Da trengs det et regionalt folkevalgt nivå for å unngå at oppgaver som er for store for kommunene, blir overtatt av staten.

Mandag 19.mai 2014 ble det avholdt en høring på Stortinget på representantforslag  fra André N. Skjelstad, Ketil Kjenseth og Trine Skei Grande «om utvikling av et nytt folkevalgt regionnivå til erstatning for fylkeskommunen».  I denne nettartikkelen refereres noe av det som ble tatt opp på høringen. 

Regjering har satt spørsmålet om fylkeskommunene på vent inntil en kommunereform er gjennomført. Men det vil være umulig å lage en hensiktsmessig kommunestruktur uten å vite om fremtidens kommuner også skal ta ansvar for oppgaver som fylkeskommunene løser i dag. I så fall peker to alternativer seg ut: enten en betydelig økning i interkommunalt samarbeid, eller at oppgavene overføres til staten. Et tredje alternativ – at gigantkommuner målt ut fra befolkningsstørrelse skal bli vanlig i kommune-Norge – er særdeles usannsynlig. Uten regionalt nivå mer byråkrati og sterkere statlig styring, fordi det er oppgaver som ikke kan tas over av kommuner med mindre de er omtrent like store som dagens fylkeskommuner.

Begge de to mindre usannsynlige alternativer bryter med forutsetningen om at dette skal være en reform som skal styrke lokaldemokratiet. Derfor blir en diskusjon om kommunereform både enklere og mer logisk sammenhengende, om det slås fast at vi skal ha både et lokalt og et regionalt folkevalgt nivå i fremtiden. Når så staten i det kommende året skal gå gjennom sin oppgaveportefølje, bør en overføring av oppgaver fra statlig til regionalt nivå være en naturlig del av vurderingene.

Kommunereformen er av regjeringen begrunnet med et ønske om å styrke demokratiet. Den ambisjonen støtter KS selvfølgelig fullt ut. Men dersom man skulle legge ned et folkevalgt mellomnivå risikerer vi å redusere, og ikke øke, graden av folkevalgt styring. Vi har allerede i dag en styringsvillig stat. Mange oppgaver er av sin natur slik at de krever et beslutningsnivå som per i dag ligger over den enkelte kommune – for eksempel videregående skole, samordning av areal- og transportplanlegging eller kollektivtilbud.

Et sterkt folkevalgt regional nivå styrker demokratiet
Fylkesordførere i Sør-Trøndelag, Tore. O. Sandvik (Ap), viste til en oversikt over statlige organisering på regionalt nivå. Det er i praksis et lappeteppe, hvor ulike statlige sektorer har sin egen organisering. Den statlige organiseringen er altfor sammensatt. Sandvik – og Sør-Trøndelag – støtter forslaget om regioner, av flere grunner:

  • Med større regioner kan det bli bedre styringsdialog mellom regjering og regionene. Det blir både lettere å styre landet, og samtidig en bedre og mer målrettet politikk tilpasset regionale behov.
  • Svenske prøveregioner viser med all tydelighet hvordan innovasjon blir styrket ved regionalt folkestyre. Innovasjon er helt vesentlig for å opprettholde velferdssamfunnet – og den må skje i tett samarbeid med lokale og regionale næringsmiljøet.
  • Sterke regioner vil balansere demokratiet og styrkeforholdet mellom landsdelene.
  • Ikke minst - større regioner vil kunne drive en kommunereform. En avklaring av hvilke oppgaver som bør løses av et folkevalgt regionalt nivå vil gjøre det langt enklere for kommunene å gå inn i konkrete drøftinger om hva de kan ta over av oppgaver.

Varaordfører i Hordaland fylkeskommune, Mona Haugland Hellesnes, fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag, Anne Marit Mevassvik og fylkesrådsleder Tomas Norvoll deltok også på høringen og pekte blant annet på at områder som videregående opplæring, samferdsel og næringsutvikling må ses i et regionalt perspektiv – og at et regionalt folkevalgt nivå både kan motvirke sentralisering og sikre en langt bedre koordinering mellom sektorer enn hva som er tilfelle med den sektoriserte stat.

Videre lesning

Lasse Jalling

Lasse Jalling

Avdelingsdirektør Samferdsel, plan og miljø