Norge i teten på lokal autonomi
Norge ligger bra an når det gjelder lokal autonomi. Foto: Colourbox.com

Norge i teten på lokal autonomi

Med grunnlovsfestingen av lokaldemokratiet og styrkede partsrettigheter for kommunene har Norge rykket opp i teten på lokal autonomi i Europa.

I en artikkel i Norsk Statsvitenskapelig tidsskrift vurderer professor i statsvitenskap, Harald Baldersheim, om Norges relative rangering på den lokale autonomi-indeksen er endret fra 2014 til 2018, som følge av kommunereformen og ny kommunelov.

«Mellom 2014 og 2018 har det skjedd ei utvikling: Lokalt sjølvstyre er grunnlovsfesta og kommunane er tilkjent partsevne til å få pålegg frå tilsynsorgan prøvd i klageinstansar eller for ein domstol. Dette er nesten revolusjonerande endringar i det norske systemet, etter at KS har pressa på i mange år for å få dei til. Med desse endringane kjem den norske kommuneordninga i fremste rekkje i Europa når det gjeld lokal autonomi», skriver Baldersheim i artikkelen.

I målesystemet for lokal autonomi får alle europeiske land en score, og systemet bygger i stor grad på anbefalingene i Det europeiske charteret for lokalt selvstyre. Charteret ble vedtatt av Europarådet i 1987 og er nå ratifisert av alle europeiske land.

Baldersheim finner at alt annet likt så innehar Norge 2018 topp-plasseringen i Europa, opp fra en sjetteplass i 2014, jfr. figur. 


Kilde: Baldersheim i Norsk statsvitenskapelig tidsskrift nr. 04-2018.

Styrket rettsstilling - og muligens økt vedtaksrom
Endringen for Norge fra 2014 til 2018 skyldes særlig en forbedring av kommunenes rettsvern. Norske kommuner fikk i 2014 verdien 0 på dette punktet. Grunnloven nevnte ikke kommuner eller kommunalt selvstyre. Og gjeldende rett ble tolket slik at kommuner ikke kunne reise sak i domstolen mot staten for å få prøvd en lovtolkning de var uenige i.

De siste årene er den rettslige stilingen til kommunene styrket. I 2016 ble lokalt folkestyre tatt inn i grunnloven. Og fra 1. januar 2018 har kommunene søksmålsadgang for å prøve lovforståelsen i domstolene. Kommunen har også fått bedre partsrettigheter i forbindelse med statlig tilsyn.

Det er også en mulig forbedring av kommunenes vedtaksrom som følge av ny kommunelov (som trer i kraft juli neste år). I tilsynet så vel som i håndtering av klagesaker skal hensynet til det kommunale selvstyret tillegges større vekt enn før. I tillegg lovfestes forholdsmessighetsprinsippet; det kommunale og fylkeskommunale selvstyret bør ikke begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål.

Therese Håkonsen Karlseng

Therese Håkonsen Karlseng

Spesialrådgiver - statlig styring