- Vi må finne lokale løsninger!
Generalsekretæren i KS’ franske søsterorganisasjon (AFCCRE), Christophe Chaillou, understreket på et KS-seminar om ekstremisme at kommunene spiller en sentral rolle i å forebygge voldelig ekstremisme. Foto: Christian Hellevang/KS.

- Vi må finne lokale løsninger!

Den 24. juni 2015 arrangerte KS et fagseminar om lokalsamfunnenes rolle i å forebygge og forhindre voldelige ekstremisme.

Generalsekretæren i KS’ franske søsterorganisasjon (AFCCRE), Christophe Chaillou, understreket på et KS-seminar om ekstremisme at kommunene spiller en sentral rolle i å forebygge voldelig ekstremisme. Med henvisning til Frankrike understreket han spenningene i samfunnet har økt de senere år. Den franske identiteten blant innvandrere er svekket til fordel for en muslimsk identitet, samtidig som reaksjonene fra deler av den franske befolkning mot muslimer har blitt mye mer fiendtlig. Dette er en svært vanskelig utfordring som kommunene må bidra til å finne løsninger på.

Helge Luråas, leder av Senter for Internasjonal og Strategisk Analyse.
Foto: Christian Hellevang/KS.

Mr. Christophe Chaillou deltok på et fagseminar som KS arrangerte den 24. juni om lokalsamfunnenes rolle i å forebygge og forhindre voldelige ekstremisme.

 

Seminaret ble innledet med et foredrag fra Helge Lurås, leder av Senter for Internasjonal og Strategisk Analyse. Lurås' hovedpoeng er at den islamske ekstremisme faktisk har noe med islam å gjøre. En bokstavelig etterlevelse av Koranens regler om hvordan en skal leve ens liv og organisere et samfunn, leder til ekstremisme. Den bokstavtro kristedommen er i dag et helt marginalt fenomen i et Europa som har vært gjennom en to hundre års sekulariseringsprosess. Blant de som regner seg som kristne, har det store flertall et annet Gudsbegrep og et annet forhold til Bibelens ord enn tidligere generasjoner. Tolkningen av Bibelen er tilpasset dagens samfunn og tar høyde for vitenskapelig kunnskap. Hvis ikke samme sekulariseringsprosess skjer hos dagens muslimer, må en regne med at flere av dem vil komme i sterk konflikt med vårt samfunn og at noen vil kunne gjennomføre ekstreme handlinger på vegne av Gud.  Skal vi forhindre jihadisme må muslimene assimileres inn i vår måte å forstå samfunnet på – hvor Gud er nedkjempet. Vi må sørge for at muslimene ikke skjermes for vår måte å forstå menneske og samfunn. De må ikke sendes inn i moskeene, men inn i vår europeiske realitet. Hvis vi ikke lykkes med dette, er alternativet å arbeide individuelt med de mange som med utgangspunkt i «main-stream» islam utvikler ekstreme holdninger. Det vil bli svært ressurskrevende.

Yngve Carlsson. Foto: Christian Hellevang/KS.

Christoph Chaillou fant Lurås' konklusjon pessimistisk. Samtidig pekte han på at utviklingen i Frankrike har gått i feil retning. Mens muslimske immigranter fra Nord-Afrika  på 1960-80-tallet fant sin plass i det franske samfunn, de fikk arbeid og tok del i velstandsøkningen og mange utviklet en fransk identitet, skjer det nå en reversering. Økende arbeidsledighet, sosial nød og segregering i lukkede ghettoer, har ført til at den muslimske identitet har blitt altmer viktig og at mange søker tilflukt i en mer konservativ islam. Motstanden mot en slik utvikling artikuleres i første rekke av Front Nationale og Marie Le Pen. Fra å gå til angrep på innvandring, dreier det seg nå i hovedsak om et angrep på islam. Deler av befolkningen har også blitt mer fiendtlige overfor muslimske uttrykksformer som hijab og mindre tolerante når det gjelder «særordninger» som kjønnsdelte aktiviteter og Halal-mat på skolene. Spenningene i samfunnet stiger – noe som i neste omgang skaper grobunn for mer ekstremisme – både islamsk og fra den ekstreme høyreside. Chaillou pekte på at dette må kommunene jøre noe med. Lokalpolitikk går ut på å finne løsninger. Samtidig medga han at de franske kommunene mangler verktøy for å få til dette.

KS' fagekspert på ekstremisme, spesialrådgiver Yngve Carlsson, hadde en mer optimistisk innfallsvinkel til problematikken. Han mente at den debatten som Lurås trekker opp er en svært krevende debatt som de færreste kommunestyrer vil gå inn i. Carlsson mente som Mr. Chaillou at kommunene rolle er å forsøke å løse de utfordringer som til enhver tid skulle dukke opp – og at slike løsninger ofte er svært konkrete og pragmatiske. I motsetning til i Frankrike, mente han at de norske kommunene sammen med lokalt politi, har virkemidler – eller vil være i stand til å utvikle slike – som kan bidra til å forebygge voldelig ekstremisme. En kan allikevel ikke forvente at kommunene kan forebygge all ekstremisme, men de kan bidra til å begrense rekrutteringen til ekstreme miljøer.

Å forebygge voldelig ekstremisme er kanskje den mest komplekse utfordringen det norske samfunnet står overfor – i kraft av hvordan ekstremismeproblemet henger sammen med andre og uløselige problemer som utenforskap og konflikter i den muslimske verden, og gitt det store antallet aktører som kan spille en rolle i arbeidet. 

Carlsson etterlyste en større statlig vilje til å stimulere innovasjon i norske lokalsamfunn for å finne gode virkemidler i dette arbeidet og for å finansiere forskning som går tett på de kommunale problemstillinger. Han understreket også at re-integrering av norske fremmedkrigere bør ivaretas av et statlig exitprosjekt. Dette sprenger rammen av hva en kan forvente av norske kommuner.