Regionreform:   Tydelig på struktur, men svak på virkemidler og oppgaver
En god beskrivelse av realinnholdet i regionreformen mangler fortsatt. Foto: Scanstock

Regionreform: Tydelig på struktur, men svak på virkemidler og oppgaver

Det er et misforhold mellom målene med reformen og de konkrete oppgaver og virkemidler som de nye folkevalgte regionene blir utstyrt med.

Av de tre hovedelementene i reformen knyttet til struktur, rolle (som samfunnsutvikler) og oppgaver – er det struktur som følges tydeligst opp. Her foreslås 11 regioner (med Nord Norge på foreløpig vent).

Hovedgrepene som skal utstyre regionene med muskler lar i beste fall lar vente på seg.  Det settes ned flere utvalg og det skal gjennomføres videre utredninger av regjeringen om f.eks. sams vegadministrasjon, løsning av grenseoverskridende utfordringer i hovedstadsområdet, kompetansepolitisk ansvar og kulturoppgaver. 

Tannhelse og lovfesting av at kollektivtransport på visse betingelser kan overføres til større kommuner, bidrar på den andre siden til å svekke fylkeskommunene. I tillegg vil en slik overføring av oppgaver føre til mer byråkrati, dyrere løsninger og går på tvers av hva som er kommunesektorens egne ønsker (jfr. KS' landsstyres uttalelse - se lenker etter artikkelen)

Proposisjonen om regionreformen beskriver gode intensjoner om ny struktur  av regionale stat i tråd med ny folkevalgt regionstruktur, samt forutsetninger om at departementene vil pålegge underordnede etater om å delta i forpliktende planprosesser som regionene tar initiativ til. Gjensidig forpliktende avtaler knyttet til oppfølging av regionale handlingsprogram skal utredes nærmere.

Det ligger inne noen gode ansatser om regional kompetansepolitikk – tydeligere rolle for regionene – men en god beskrivelse av realinnholdet mangler fortsatt . Dette vil regjeringen komme tilbake til.

Harald Horne

Prosjektleder Regionprosjektet