Landet trenger sterke folkevalgte regioner
KS' landsstyre kan ikke se at forslaget til regionreform ivaretar forventningene om å gi fylkeskommunene tilstrekkelige verktøy til å gi tilfredsstillende innhold i demokratireformen. Foto: Hege K. Fosser Pedersen

Landet trenger sterke folkevalgte regioner

I en uttalelse fra Landsstyrets møte denne uken påpekes det at regjeringens forslag til regionreform ikke ivaretar forventninger til, og behov for, å gi fylkeskommunene tilstrekkelige verktøy til å gi tilfredsstillende innhold i demokratireformen.

KS' landsstyre kan ikke se at St. Prop 84 S (2016-2017) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå, ivaretar forventninger til og behov for å gi fylkeskommunene tilstrekkelige verktøy til å gi tilfredsstillende innhold i demokratireformen som Stortinget har bedt om. Landsstyret vil understreke verdien av at folkevalgte representanter på alle forvaltningsnivå gis ansvar og myndighet både for planlegging og gjennomføring av utvikling og velferd basert på de ulike regionenes fortrinn og forutsetninger. Slik bygges landets velferd og utvikling i pakt med innbyggernes interesser, ønsker og behov. Slik sikres et fortsatt godt folkestyre.

Et av målene med reformen er at forvaltningsnivåene og -strukturene skal fungere godt sammen. Dette krever en mer balansert fordeling av ansvar, myndighet og virkemiddelinnsats mellom de ulike forvaltningsnivåene enn tilfelle er i dag.  Flere oppgaver må flyttes fra stat til fylkeskommuner. KS forutsetter at folkevalgte regioner beholder ansvaret for viktige velferdstjenester som videregående opplæring, fagskoler, kollektivtransport og tannhelse.

Det kommer fram av St. Prop 84 at regjeringen på ulike områder skal fortsette utredningsarbeidet for å vurdere om, og eventuelt i hvilken form, en overføring av oppgaver og myndighet fra stat til fylkeskommuner skal gjennomføres. Landsstyret forutsetter at departementenes arbeid ikke legger tilsvarende begrensninger i mandatet for ekspertutvalgets arbeid. Tvert i mot forutsetter Landsstyret at Stortingets bestilling følges opp, og understreker føringene om at oppgaver legges på lavest mulig effektive nivå, at staten kan ta seg av oppgaver som skal gjennomføres likeartet over hele landet og at oppgaver som forutsetter lokal kjennskap og lokalt initiativ legges til region- eller kommunenivå.

KS' ene nestleder Bjørn Arild Gram på Landsstyrets møte i mai. Foto: Hege K. Fosser Pedersen

Ekspertutvalget som skal nedsettes for å vurdere ytterligere oppgaver til fylkeskommunene må gis et mandat som omfatter både nye oppgaver, ansvar og myndighet. Landsstyret forutsetter at KS inviteres til å delta i ekspertutvalget. Rammestyring må være det bærende prinsipp. Ekspertutvalget må bli et hurtigarbeidende utvalg slik at Stortinget kan behandle forslagene og sikre avklaring om ytterligere oppgaver i god tid før de nye fylkeskommunene blir etablert.  Landsstyret vil likevel påpeke at det framstår uryddig at geografi bestemmes før endelig avklaring om nye oppgaver.

Stortinget har forutsatt at fylkesmannen skal ha ansvar knyttet til tilsyn, kontroll og beredskap og noen veiledningsoppgaver. Det blir viktig at utvalget ser spesielt på fylkesmannens og den øvrige regionale stats skjønnsoppgaver. I et demokrati ligger politiske skjønnsoppgaver til folkevalgte organ.

Regional planlegging forutsettes å bli mer forpliktende, herunder statlige organers ansvar og plikt til å delta i planprosessene og til å følge opp vedtatte planer. Ekspertutvalget bør se nærmere på eventuelle lovendringer som bygger opp under dette. Landsstyret ser positivt på at regjeringen vil ta i bruk utviklingsavtaler for å styrke oppfølgingen av de fylkeskommunale utviklingsplanene.

Inntektssystemet for fylkeskommunene skal vurderes på nytt i lys av reformen. I den forbindelse bør utvalget også vurdere om og hvordan regionene kan få en friere beskatningsrett enn i dag. En ordning med fri beskatningsrett, som er mer i tråd med andre nordiske land, vil sikre en helt annen grad av legitimitet for folkevalgte i den rollen regionene skal ivareta som ledende samfunnsutviklere.

En demokratireform må bygge på gjensidig tillit og respekt mellom forvaltningsnivåene. Eksempelvis er fylkeskommunene - og for den saks skyld også kommunene - selv i stand til å vurdere et fornuftig nivå på den politiske godtgjørelsen, i full offentlighet og med ansvar overfor og i åpen dialog med sine velgere.

KS' landsstyre legger til grunn at generalistprinsippet fortsatt skal gjelde for regionalt folkevalgt nivå.

KS' landsstyre forutsetter at statens regionale inndeling i størst mulig grad endres i samsvar med den folkevalgte regionale inndeling. 

Helge Eide

Helge Eide

Områdedirektør Interessepolitikk