Frivillighet først i kommunereformen
Regjeringen og samarbeidspartiene har kommet til enighet om kommunereformen. Foto: Wikimedia

Frivillighet først i kommunereformen

KS ber Stortinget sørge for at endringene i kommunestruktur forankres i det lokale folkestyre så langt det er mulig.

- KS har understreket at gode lokale prosesser er en forutsetning for vellykkede endringer i kommunestrukturen. Det gjelder også i fortsettelsen av kommunereformen, sier KS’ styreleder Gunn Marit Helgesen.

Kommune-Norge har fulgt opp Stortingets vedtak om å snakke med naboene. Resultatet av disse prosessene er bærebjelken i forslaget om kommunereform som nå er varslet lagt fram. Det har resultert i lokale vedtak om sammenslåing som omfatter om lag 30 prosent av Norges befolkning. Disse kommunene er enige om at de kan forme enda bedre lokalsamfunn ved å slå seg sammen.

- Stortinget er vår demokratisk valgte nasjonalforsamling med myndighet til å fastsette kommune- og fylkesgrenser, også når det avviker fra lokale vedtak. Samfunnet skapes imidlertid nedenfra – derfor er det klokt av Stortinget å legge vekt på at endringene forankres i det lokale folkestyret, sier Gunn Marit Helgesen.

Det har vært lagt til grunn at de økonomiske ordningene for kommuner som slår seg sammen gjelder ut 2017.

- KS anbefaler at Stortinget vurderer en lengre videreføring av de økonomiske ordningene for sammenslåing, også utover 2017. Men det forutsetter at dette ikke finansieres ved å redusere overføringer til andre kommuner, og dermed forringer deres mulighet til å gi innbyggerne gode tjenester tilsvarende, sier Gunn Marit Helgesen.

KS har i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet og forhandlingssammenslutningene LO-K, Unio, YS-K og Akademikerne etablert et oppfølgingstilbud.

- Vi stiller opp med oppfølgingstilbud til alle kommuner som involveres i sammenslåing, både gamle og nye kommuner. Hensikten er å bidra til gode prosesser som fremmer involvering og medvirkning, sier Gunn Marit Helgesen.