Kommunesektorens plass i kretsløpet
Illustrasjon av kommunal avfallsbehandling. Foto: European Union

Kommunesektorens plass i kretsløpet

Leder ved KS Brussel, Åse Erdal, skriver jevnlig kronikker i Nationens spalte "EU-tanker". Følgende kronikk sto på trykk 5. juli 2016.

Mens klimatoppmøtet i Paris var på alles lepper, lanserte EU-kommisjonen et forslag for veien fram mot en kretsløpsøkonomi. Er det en plass i kretsløpet for kommunene og fylkeskommunene?

Politikkpakken som ble framlagt i desember 2015 inneholder en rekke forslag til nye, bindende mål på avfallsområdet for hele EØS-området.

Det betyr at de eksisterende avfallsdirektivene, som regulerer kommunalt avfall i Norge, skal revideres. Vi ser konturene av en mer offensiv avfalls- og miljøpolitikk fra EU. Målsettingen er at 65 prosent av avfallet skal gjenbrukes og materialgjenvinnes innen 2025. Her får kommunene en jobb å gjøre. I 2014 ble kun 23 prosent av husholdningsavfallet materialgjenvunnet, selv om vi har blitt flinkere til å hente ut energi av avfallet.

For at 40 prosent av restavfallet skal forsvinne i løpet av drøye ti år, vil det måtte stilles krav til måten avfallsbehandling organiseres. Innbyggerne må involveres i det grønne skiftet og deres forbruksmønster må motiveres gjennom tilrettelegging for deleordninger, gjenbrukssentraler, reparasjon og infrastruktur for kildesortering.

EUs avfallspolitikk vil dermed få innvirkning på kommunens rolle som planmyndighet og eier av kommunale selskaper som organiserer og samler inn og etterbehandler avfall.

Bakgrunnen for at EU retter mye innsats på avfallsområdet er klima- og miljøambisjoner i kjølvannet av Paris-avalen i desember 2015. Kommunal avfallsbehandling har lenge blitt sett på som en ren sanitær funksjon, men med den nye retningen vil det også stilles krav til kommunen som samfunnsplanlegger og politikkutformer. Kommunesektoren kan også bruke innkjøpsmakt til å gjøre mer bærekraftige anskaffelser.

Stadig flere kommuner ser byutvikling i sammenheng med materialstrømmer, og investerer i infrastruktur der sluttprodukter som metangass fra avløpsslam, deponi- og matavfall blir innsatsfaktor for å drifte biogassbusser. I ytterste konsekvens betyr det at avfall som konsept forsvinner, og heller sees på som framtidens råvare, også på et internasjonalt marked.

Forventningen er at omleggingen til en kretsløpsøkonomi vil skape vekst i næringer tilknyttet produkters kretsløp, som reparasjon og ombruk, materialgjenvinning, sortering og eksport av råvarer til produksjon av nye produkter. Slik ressurseffektivisering forventes å medføre store kostnadsbesparinger.

Gjennom forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020 ligger det også store finansieringsmuligheter for kommunesektoren i samarbeid med forskningsinstitusjoner og næringsliv, til å finne innovative løsninger på disse samfunnsutfordringene. Mange kommuner og fylkeskommuner har allerede tatt i bruk mulighetene i Horisont 2020.

Her ligger muligheter for kommunesektoren til å legge til rette for ny næring, arbeidsplasser og verdiskaping ved å ta et helhetlig grep om avfallspolitikken. Det er et tema vi vil få mulighet til å diskutere over sommeren, når den varslede Stortingsmelding om avfallspolitikken og kretsløpsøkonomien i lys av en mer offensiv avfalls- og miljøpolitikk fra EU, sendes på høring.

Åse Erdal

Åse Erdal

Daglig leder - KS Europakontor Brussel, EU/EØS

Stig Bang-Andersen

Stig Bang-Andersen

Daglig leder (fung.) KS Europakontor Brussel, EU/EØS