Rogaland vertskap for etikkutvalgets novembermøte
Kontrollutvalgsleder i Rogaland fylkeskommune, Einar Endresen, påpekte at det å være styreleder i et selskap er noe annet enn et folkevalgt verv. Han innledet om kommunalt eierskap under Etikkutvalgets møte i Sandnes nylig. Foto: Lise Spikkeland/KS

Rogaland vertskap for etikkutvalgets novembermøte

Kommunesektorens etikkutvalg diskuterte eierskap og representasjon i kommunale selskaper, habilitet, antikorrupsjon og varsling i sitt siste møte. Nærmere 40 ordførere, rådmenn og andre fra kommunene i Rogaland deltok.

Det var de inviterte representantene fra Rogaland som innledet på aktuelle etiske dilemmaer og andre etiske utfordringer. Etikkutvalgets leder, Tora Aasland, avrundet møte med utdrag fra uttalelser og tidligere diskusjon i utvalget om enkelte av problemstillingene.

Rollene som folkevalgt og styremedlem
Anne Berit Berge Ims, rådmann i Hå kommune, startet diskusjonen om eierstyring og representasjon i selskaper med å fortelle om kommunens arbeid med å utvikle eierstrategi.  Hun poengterte hvordan administrasjonen kan spille en rolle ved eierstyring, selv om det ligger noe utenfor administrasjonens ansvarsområde. Ordfører i Hjelmeland stilte spørsmål omkring sine egne «hatter», når han sitter i styret for et arrangement og samtidig er med når kommunestyret vedtar å bevilge penger til arrangementet. Råd og utvalg er noe ordførere flest kjenner godt til. Da blir det viktig å være klar over når man har hvilken rolle og vurdere spørsmålet om habilitet ut fra det.

Kontrollutvalgsleder i Rogaland fylkeskommune, Einar Endresen, minnet om at det å være styreleder i et selskap er noe annet enn et folkevalgt verv, - det er aksjelov og selskapets interesser som gjelder, partiprogrammet er underordnet. Når representasjon i foretak og selskaper skjer i sammenheng med partienes forhandlinger om politiske utvalg og komitéer, er det viktig å huske forskjellen. Det ble også trukket fram eksempler på kommuner som har vedtak om at det ikke skal sitte folkevalgte i slike styrer. Det er behov for god kompetanse om disse spørsmålene, ikke minst har valgkomitéer en veldig sentral rolle når det gjelder sammensetning av styrer i kommunale foretak og selskaper.

Å være folkevalgt og å være styremedlem er to forskjellig ting. Fylkesordfører i Rogaland, Solveig Ege Tengesdal

Er det trygt å varsle?
Mange av disse sakene er fortsatt vanskelige. Det handler om kontinuerlig læring, erkjenne hele veien at vi kan bli bedre. Det viktigste er å ha en åpenhetskultur og bruke alle møteplassene vi har. Mest krevende er varsel om «brudd på krav om forsvarlig arbeidsmiljø». Slik innledet rådmann i Sandnes, Bodil Sivertsen, om temaer rundt varsling.

Andre momenter som kom fram i debatten om varsling var: Om vi bruker et advokatkontor, eller annet ekstern, er det viktig at vi som arbeidsgivere ikke abdiserer. Det å rydde opp i kritikkverdige forhold er uansett arbeidsgivers ansvar. Det må gis et klart mandat dersom en bruker eksterne, og man må passe på at terskelen ikke blir høyrere for varsler. Vi må se på varsling som et verktøy og en mulighet for forbedring av virksomheten, og ikke se på det som kritikk.  

Orden på ordførerhattene
Jonas Skrettingland, som er ordfører i Hå kommune, innledet med å minne om at mange som har valgt å bli politikere har startet med et engasjement for en eller annen sak – en skole, en vei eller lignende.

- Det ligger et samfunnsengasjement i bunn og det innebærer at en ordfører har mange relasjoner. Bindinger er vanskelige og det er gjerne de uformelle som er de mest vanskelige. For eksempel om du tidligere har vært med i styret i idrettslaget og noen år senere er med å behandle kommunens budsjett hvor idrettslaget har søkt om støtte. Det er et dilemma på samme tid å være ombudsmann for folk - og forvalter av felleskapet. Når er det greit og når er det ikke greit at jeg engasjerer meg på vegne av en organisasjon jeg tidligere var en del av? Forvaltningsloven dekker spørsmål om inhabilitet, men dekker ikke like godt de mange etiske dilemmaer som oppstår, sa Skrettingland.

Et siste forhold som ble trukket fram var at enkelte folkevalgte melder seg inhabile «for sikkerhets skyld». Inhabilitet må baseres på en grundig vurdering og det er ikke slik at man som folkevalgt kan melde seg ut av bekvemmelighetshensyn.

Minnet om etikkutvalgets anbefalinger
Møteleder Tora Aasland, leder i etikkutvalget, avrundet møtet med å vise til flere av etikkutvalgets tidligere uttalelser, og flere av disse berører spørsmål som ble reist i møtet. Uttalelsene inneholder blant annet også anbefalinger knyttet til krevende spørsmål rundt eierskap, åpenhet, habilitet og interessekonflikter.

Ordfører Jonas Skrettingland og rådmann Anne Berit Berge Ims fra Hå kommune sammen med Etikkutvalgets leder Tora Aasland. Foto: Lise Spikkeland/KS

Lise Spikkeland

Lise Spikkeland

Spesialrådgiver - lokaldemokrati og etikk