Tillit til kommunen
Korrupsjon og utilbørlig påvirkning er kriminelt. Skillelinjene mellom korrupsjon, smøring og kameraderi kan være uklare, skriver Gunn Marit Helgesen i en kronikk i Varden. Foto: Hege K. Fosser Pedersen/Flickr. 

Tillit til kommunen

Selvsagt skal du ha det – tillit til kommune, fylkeskommune og de ansatte som jobber der, skriver styreleder Gunn Marit Helgesen i en kronikk i avisa Varden. 

Kronikken sto på trykk i Varden 18. april 2016 og er skrevet av styreleder Gunn Marit Helgesen i KS. 

Kommunesektoren er avhengig av tillit fordi den forvalter store verdier på fellesskapets vegne. Derfor jobber KS kontinuerlig med tillit, åpenhet og kontroll.

I forrige uke arrangerte vi etikkonferansen «Tillit til kommunene – åpenhet og kontroll» med  statsråder, forskere og flere hundre andre deltakere. Temaene som ble diskutert på konferansen står høyt på dagsorden hos norske kommuner. Men det er ikke bare i Norge at etikk og antikorrupsjon er aktuelle, også Europarådets kommunalkongress løfter temaer som transparens og antikorrupsjon i disse dager.

Tillit, åpenhet og kontroll – dette er viktige tema som trenger kontinuerlig fokus. Det er bare å se på avdekkingen av for eksempel den internasjonale skandalen Panama Papers den siste tiden. 

Det handler i bunn og grunn om at innbyggerne og staten skal kunne ha tillitt til kommuner og fylkeskommuner. Tillit krever igjen at kommunen tar ansvar og holder orden i eget hus. 
Tillit bygges gjennom god praksis. Gjennom god kvalitet på tjenester, saksbehandling og myndighetsutøvelse kan kommunene bygge opp et godt omdømme. Åpenhet er også en grunnpilar i et godt fungerende lokaldemokrati.

Korrupsjon er et verdensomspennende problem. Norges korrupsjonsutfordringer kan i et internasjonalt perspektiv synes beskjedne. I den årlige korrupsjonsindeksen til Transparency International (TI) er de nordiske landene blant de landene i verden som oppfattes å ha lavest korrupsjonsnivå.

Arbeidet med å sikre en høy etisk standard og forhindre korrupsjon krever kontinuerlig oppmerksomhet i kommuner og fylkeskommuner Gunn Marit Helgesen

Likevel, korrupsjon skjer, også i norske kommuner. For eksempel pågår nå politietterforskning av to ansatte i byggesaksavdelingen i Drammen kommune. Selv om det heldigvis er svært sjelden, så er det avdekket store og alvorlige saker i kommunesektoren, og det er avsagt rettskraftige dommer. Det er også grunn til å anta at omfanget er større enn det som blir avdekket.

Norske kommuner og fylkeskommuner driver tillitsskapende arbeid i stor stil. De alle fleste har etiske regelverk og gode rutiner for varsling, klare visjoner om åpenhet og flere har også egen handlingsplan mot antikorrupsjon. Det er bra.
En undersøkelse utført for KS tyder på ingen måte på at det er en «korrupsjonskultur» i kommunene, hvis vi snakker om det som vanligvis defineres som korrupsjon. Derimot vet vi fra vår undersøkelse at presset på kommunalt ansatte er stort – 4 av 10 kjenner til at noen i kommunen har fått tilbud «utilbørlige fordeler». 3 av 10 har selv fått tilbud. Difi sin innbyggerundersøkelse i 2015 viser at 47 prosent av innbyggerne tror at ulike former for korrupsjon som bestikkelser/smøring og favorisering forekommer i offentlig sektor. Det er et høyt tall.

Arbeidet med å sikre en høy etisk standard og forhindre korrupsjon krever kontinuerlig oppmerksomhet i kommuner og fylkeskommuner. I Norge har innbyggerne høy tillit til kommunen og de lokale folkevalgte. Men - tilliten i kommunen, til medarbeidere og folkevalgte må ikke være blind og ukritisk. Den må være «sunn, ansvarlig og våken», for å bruke ordene til den svenske professoren Erik Amnå. Det trengs god egenkontroll og en åpen kultur hvor folk sier i fra om kritikkverdige forhold og ikke blir straffet for det.

KS har også satt ned et eget etikkutvalg. Tora Aasland er leder av Kommunesektorens etikkutvalg og hennes utvalg har fått i oppdrag å styrke etikk- og antikorrupsjonsarbeidet i kommunesektoren og å være en tydelig og uavhengig stemme i saker som angår dette.

Korrupsjon og utilbørlig påvirkning er kriminelt. Skillelinjene mellom korrupsjon, smøring og kameraderi kan være uklare. I kommunesektorens antikorrupsjonsarbeid er det behov for godt etisk skjønn og praktiske hjelpemidler. KS og TI Norge har derfor også lansert håndboka: «Beskytt kommunen! Håndbok i antikorrupsjon». Den er basert på praktiske erfaringer og tilbakemeldinger fra en rekke kommuner og fylkeskommuner. Håndboken henvender seg til folkevalgte, ledere, ansatte og tillitsvalgte i kommuner, fylkeskommuner og kommunale bedrifter. For øvrig har mer enn 40 kommuner og fylkeskommuner – med til sammen mer enn 2 millioner innbyggere – deltatt i antikorrupsjonsnettverk i KS-regi.

Politikere, ledere og medarbeidere i kommunene kan komme i situasjoner som gjør det mulig å misbruke posisjon, tillit og makt. Personer utenfor kommunen kan også fremme særinteresser og utøve press som det kan være vanskelig å håndtere og som setter den enkeltes integritet på prøve.

Å erkjenne risikoen for korrupsjon er første steg på veien for kommuner og fylkeskommuner for å forebygge og forhindre at korrumperende atferd utvikler seg og styrke muligheten til å avdekke saker. Ved å vise omverdenen at risikoen for korrupsjon tas alvorlig, signaliserer kommuner og fylkeskommuner at de vil sikre en høy etisk standard og markere at det ikke vil lønne seg å misbruke posisjon og tillit.

 

Videre lesning