Tid for raske tiltak
Kommentar av sjeføkonom i KS, Per Richard Johansen. Foto: Ida Grøttvik Slettevoll, KS

Tid for raske tiltak

Tiltakspakker må starte raskt, og de må kunne avsluttes raskt. Erfaringene fra 2009 viser at man kan få til det med ekstraordinært vedlikehold i kommunene.

Denne kommentaren sto på trykk i Dagens Næringsliv 1. oktober 2015.

Neste uke legger Regjeringen fram forslag til statsbudsjett for 2016. Det skjer i en situasjon med usikkerhet om utviklingen i norsk økonomi det kommende året. Prognosene fra Norges Bank og SSB peker riktig nok mot bare en moderat og kortvarig oppbremsing av økonomien. Men bildet har blitt vedvarende mørkere gjennom det siste året.

Og ennå har ringvirkningene av lavere aktivitet i oljevirksomheten bare spredd seg i beskjeden grad. Indikatorer for produksjon, arbeidsmarked og skatteinngang tyder særlig på lavere aktivitet langs kysten fra Agder og nordover mot Nord-Trøndelag.

I forkant av budsjettet har Regjeringen varslet flere tiltak for å stimulere til økt aktivitet og omstillinger i næringslivet, herunder en pakke for statlig vedlikehold på Vestlandet. Men dersom de negative ringvirkningene av fallet i oljevirksomheten skulle bre seg i tiden framover kan det bli behov for et mer landsomfattende og finmasket grep.

Da kan stimulanser gjennom kommunalt vedlikehold være mer treffsikkert, tilsvarende det som ble gjennomført i 2009. Det bidro til aktivitet i privat sektor over hele landet. Det kan være verd en oppsummering.

Høsten 2008 ble det klart at finanskrisen også ville ramme norsk økonomi. KS ble bedt om å komme med innspill til en tiltakspakke, og pekte på at det viktigste var å hindre en svekkelse av kommuneøkonomien, som kunne forsterke nedgangen i norsk økonomi. En tilsvarende sikring av inntektene har Regjeringen og Stortinget gjennomført for 2015, gjennom tilleggsbevilgninger for å kompensere for forventet skattesvikt.

Dernest anbefalte KS å satse på ekstraordinært vedlikehold i kommunesektoren for å stimulere aktiviteten i privat sektor. Å stimulere til økt aktivitet gjennom en generell økning av kommunesektorens inntekter var derimot ikke et hensiktsmessig konjunkturtiltak.

Det skyldes at tidsforsinkelsen mellom økning i kommunesektorens inntekter og utgifter til vanlig er for lang. Det som skal være et motsyklisk tiltak kan ende opp som medsyklisk. En kan heller ikke øke standarden på velferdstjenestene kraftig, for så å redusere standarden igjen når behovet for motkonjunkturpolitikk gir seg.

Dersom en skal bruke kommunene til å stimulere privat sektor må en finne fram til spesielle tiltak, som er slik at økte inntekter raskt slår ut i økt aktivitet, og som er slik at tiltakene raskt kan avsluttes. Helst bør tiltakene redusere sektorens utgifter i framtida, og slik legge til rette for varig bedre tjenester.

Som i 2009 vet vi at det også nå er et stort behov for ekstraordinært vedlikehold. I 2009 var det på forhånd klarlagt at det fantes et vedlikeholdsetterslep for bygninger i kommunesektoren på rundt 100 mrd kroner eller mer. Senere analyser har vist et opp til tre ganger så stort etterslep når en også inkluderer vei og vann og avløp.

For å sikre rask igangsetting må kommunene få informasjon om eventuelle tiltak i god tid, slik at de kan begynne å planlegge. Dessuten må pengene tildeles uten forutgående, langvarige søknadsprosedyrer, og staten heller føre kontroll med pengebruken i ettertid.

KS’ råd ble fulgt opp av regjeringen. Kommunene ble bedt om å starte planleggingen allerede før jul, og tiltakspakka ble lagt fram i slutten av januar 2009 og vedtatt av Stortinget i februar. Av i alt ca 20 mrd kroner, ble 6,4 mrd kroner kanalisert gjennom kommunesektoren; størsteparten til ekstraordinært vedlikehold.

Allerede i løpet av april hadde 70 pst av kommunene begynt å igangsette vedlikeholdsprosjekter. Små kommuner reagerte raskere enn store kommuner, trolig pga prosjekter med enklere krav til planlegging og anbud. Målt i kroner kom derfor tyngden av byggestart først utover sensommeren og høsten. Midlene skulle brukes i løpet av året, noe som i hovedsak ble oppnådd.

Krisa i norsk økonomi i 2009 ble vesentlig svakere enn Regjeringen så for seg ved inngangen til året. Sammen med sikringen av kommunesektorens inntekter, bidro utvilsomt økningen i kommunalt vedlikehold til å holde aktiviteten oppe. Viktige suksessfaktorer var at tiltakene var tidlig varslet, og at kommunene hadde god oversikt over egne vedlikeholdsoppgaver.