Ta vare på bosettingsviljen i kommunene
Det er viktig å ta vare på kommunenes vilje til å bosette mindreårige flyktninger. Foto: Colourbox.com

Ta vare på bosettingsviljen i kommunene

Viljen til å bosette mindreårige flyktninger har vært høy. Å ta vare på denne viljen er et viktig signal til kommunene. KS håper at Stortinget sørger for at en kompensasjonsordning kommer på plass når Revidert nasjonalbudsjett behandles før sommeren.

Denne kommentaren fra KS' regiondirektører har stått på trykk i ulike lokale og regionale aviser.

«Norge må bosette mange flere flyktninger. Dere må trå til – mye sterkere enn før». Det var beskjeden norske kommuner fikk da de ble bedt om å bosette både voksne og mindreårige flyktninger i 2016. Forventningene var sterke, fra Regjering, fra Storting og fra samfunnet for øvrig.

Og kommunene svarte: Vi tar utfordringen!

Over hele landet vedtok kommunestyrene å øke antallet personer de sa ja til å bosette. For den aller mest sårbare flyktningegruppen – enslige mindreårige flyktninger – steg bosettingsvedtakene i kommunene fra vel 700 i 2015 til hele 3000 i 2016. For å få til en så sterk økning, var det nødvendig å rekruttere mange nye kommuner til denne jobben.

Kommunene gjorde mer enn å si ja. De startet også planlegging av bosettingen. Flere kommuner etablerte nye bofellesskap og ansatte nye medarbeidere for å kunne ta imot de unge flyktningene. Det kunne de gjøre fordi de var lovet tilskudd til å dekke i alle fall betydelige deler av utgiftene.

Så vet vi hva som skjedde. Bosettingsbehovet ble kraftig redusert – av flere årsaker. En viktig, men ikke eneste årsak, var storpolitikken i Europa – avtalen mellom Tyrkia og EU. De flyktningene som kommunene ble bedt om å bosette kom ikke som planlagt. Dermed kom heller ikke tilskuddene. Men de som allerede hadde etablert kapasitet for å ta imot flyktningene satt uansett igjen med regningen for dette.

I Revidert nasjonalbudsjett har regjeringen vurdert om de skal gi kompensasjon til kommuner som stilte opp, men som kun fikk utgiftssiden av bosettingen. Det nådde ikke opp i prioriteringene.

KS tror ikke at kommuneøkonomien går nedenfor uten en slik kompensasjonsordning. Som kjent var det andre ting som påvirket kommuneøkonomien positivt i 2016. Men å la være å kompensere denne gang kan gjøre noe med bosettingsviljen i kommunene neste gang et stort bosettingsbehov for denne sårbare flyktningegruppen oppstår. Og ingen tør vedde masse penger på at ikke skjer igjen. Da må vi nok en gang stole på engasjement og velvilje i kommunestyrene for å si ja til økt bosetting. Da må også kommunene ha tillit til at de faktisk får dekket utgiftene sine.

Derfor håper vi at Stortinget når de nå behandler Revidert nasjonalbudsjett 2017 i slutten av juni sørger for at denne kompensasjonsordningen kommer på plass. Det handler om å ta vare på bosettingsviljen – til det igjen er behov for det.