Skyldig skatt
Kommentar av sjeføkonom i KS, Per Richard Johansen. Foto: Ida Grøttvik Slettevoll, KS.

Skyldig skatt

Det er ikke slik at du jobber til april før du «tjener penger til deg selv» og ikke lenger til kemneren.

Denne kommentaren sto på trykk i Dagens Næringsliv 30. april 2016.

I selvangivelsestider som disse, kan en høre utsagn av typen «skatten gjør at vi de tre-fire første månedene i året jobber for staten, først i april begynner vi å tjene penger til oss selv». En ting er at dette er ukorrekt, skatt påløper og innbetales gradvis. Men viktigere er det at utsagn av denne typen leder oss helt på villspor når det gjelder skatt og ytelser, fordi det bare fokuserer på hva vi betaler og ikke tar hensyn til hva vi får igjen.

Her er «Sigbjørn Johnsen-figuren» oppklarende. Navnet får den fordi vår forhenværende finansminister var kjent for å trekke den fram alle ganger han snakket om bærekraften i offentlige finanser. Og figuren er slitesterk, den inngår også i vår nåværende finansministers budsjettdokumenter.

Vi snakker om stolpediagrammet som viser gjennomsnittlige netto overføringer for ulike aldersklasser. Hvordan vi som barn utløser ytelser og tjenester finansiert av det offentlige, hvordan vi som voksne gjennom skatten bidrar med mer enn vi mottar, og hvordan vi som eldre igjen er netto mottakere av ytelser og tjenester fra det offentlige. Kostnadene er fra 2010.

Vi ser av stolpediagrammet at det er ustyrtelig dyrt at vi blir gamle. Men alle blir jo ikke så gamle. Det faller noen fra etter hvert, og kombinerer vi søylene med antall gjenlevende for hver aldersklasse kan vi regne ut hvordan forventede netto overføringer pr fødte individ utvikler seg over tid.

De første 65 årene er det ikke merkbar forskjell på de to seriene, men for aldergruppene over 70 ser vi at fordi frafallet øker og tallet på gjenlevende faller, så flater forventet overføring pr aldersklasse først ut og faller deretter. Dødelighetstabellen som er brukt er fra 2015, og det er foreløpig svært få av oss som opplever å bli 100 år.

Summerer vi stolpene i diagrammet år for år, ser vi på øyemål at summen av overføringene over alle aldersklasser er positiv, dvs over et langt livsløp vil vi motta mer i overføringer enn det vi betaler inn. Men for de forventede overføringene pr aldersklasse, så er det ikke så lett å se hva summering vil gi. Den er vist ved kurven i linjediagrammet.

Vi ser at de først 23 år av vårt liv har vi – regnet pr individ i en gruppe født i samme år – netto utløst tjenester og ytelser fra offentlig sektor tilsvarende 2,7 mill kroner. Deretter går netto overføringer fra oss til offentlig sektor. Når vi er 47 år er de 2,7 mill kronene tilbakebetalt, og vi er skuls. Deretter begynner vi å ha betalt inn mer enn vi har mottatt.

Men ved 64 års alder snur det igjen, vi begynner å motta mer enn vi yter tilbake. Og når median-nordmannen dør i 85-årsalderen, dvs når bare halvparten av det opprinnelige kullet er gjenlevende, så står kontoen hennes på vel 1 million i kredit. Men det skal jo bli verre enn det. Årene etter 85 år er mye dyrere enn årene før. Og selv om stadig flere faller fra, forsetter forventet netto overføring pr fødte individ å øke til den begynner å flate ut på drøye 2,2 millioner kroner ved 100-årsalder.

Så det er ikke slik at vi må jobbe til april før vi tjener penger til oss selv. Faktum er at vi må jobbe til vi er 47 år før vi har tilbakebetalt det vi ha pådratt samfunnet av utgifter i våre yngre leveår. Og at vi kommer til å dø med å ha mottatt mer i ytelser enn det vi har innbetalt i skatt.

At et slikt pyramidespill er mulig skyldes to ting: At vi har befolkningsvekst, slik at vi får økt påfyll i aldersgruppen med netto innbetalinger. Og at store deler av overføringene er finansiert av oljeinntekter. Enn så lenge.

Burde vi ikke ha neddiskontert disse beløpene, kan du komme til å spørre, siden du er en DN-leser, og har greie på den slags. Jeg tenkte jeg ville spare deg for det. Enhver neddiskontering med en realrente over 1,4 prosent vil føre til at kumulert forventet overføring ikke blir negativ ved noe aldersintervall. Du lever i gjeld til samfunnet hele ditt liv. Så hva klager du over skatten for?