Skattesvikt
Kommentar av sjeføkonom i KS, Per Richard Johansen. Foto: Ida Grøttvik Slettevoll, KS

Skattesvikt

Oljeprisfallet slår inn i kommunebudsjettene også. Skatteinntektene svikter.

Denne kommentaren sto på trykk i Dagens Næringsliv 29. januar 2015.

Utsiktene for norsk økonomi har forverret seg siden statsbudsjettet for 2015 ble lagt frem i fjor. Det skyldes først og fremst lavere oljepriser og lavere anslag på oljeinvesteringene. Mens Regjeringen i oktober la til grunn en BNP-vekst for fastlandsøkonomien på to prosent for i år, ble anslagene i SSBs og Norges Banks prognoser fra desember redusert til hhv. 1,0 og 1,5 prosent.

Med svakere vekst må en forvente lavere skatteinntekter til både stat og kommuner enn lagt til grunn i budsjettet. Svært usikre beregninger basert på lønns- og sysselsettingsanslagene fra Norges Bank og SSB indikerer en mulig skattesvikt for kommunesektoren i år på 0,5 til 1,25 milliarder kroner. Det er mindre enn ifjor, da sektoren opplevde en skattesvikt på 2,7 milliarder kroner. Men samtidig bidro lavere befolkningsvekst til svakere vekst i utgiftsbehovet.

Norges Bank og SSB la til grunn en oljepris på rundt 70 dollar fatet. Prisen har imidlertid fortsatt å falle, til ned mot 45 dollar. I de 41 årene Opec har fungert som kartell har realoljeprisen ifølge BP ligget under 70 dollar i tre av fire år (2013-dollar), og under 50 i halvparten av årene.

Saudi-Arabia har nå varslet at de ikke vil bidra til å regulere tilgangen på olje for holde prisen oppe. Marginalkostnaden for amerikansk skiferolje anslås til 30 dollar på kort sikt, dvs. for eksisterende borehull, og 50 dollar på lengre sikt. En kan altså ikke utelukke at oljeprisen holder seg på 45 dollar gjennom 2015.

Basert på beregninger i SSB og BI av effektene av en lavere oljepris, kan det anslås å gi en skattesvikt for kommunesektoren på 1,25–2 milliarder kroner.

Sist skatteinntektene sviktet var i 2009. Bakgrunnen var finanskrisen, som i utgangspunktet rammet privat sektor. For å motvirke dette vedtok Stortinget en krisepakke for å stimulere aktiviteten der. Men den inneholdt også økte rammebevilgninger til kommunesektoren for å motvirke at skattesvikt for sektoren skulle forsterke nedgangen i norsk økonomi.

Krisepakken, som summerte seg til 20 milliarder kroner, dempet tilbakeslaget i økonomien. Skattesvikten ble dermed beskjeden.

Den forrige store skattesvikten for kommunene var i 2004. Den var av om lag samme størrelse som fjorårets, målt i kroner. Men sektoren har vokst betydelig på de mellomliggende ti årene; målt som andel av inntekt var skattesvikten i 2004 dobbelt så stor som svikten i fjor.

Like viktig er det at svikten i 2004 kom på toppen av flere år med meget svak inntektsutvikling for kommunene. Skattesvikten førte til at Stortinget helt på tampen av året bevilget 2,2 milliarder kroner i økt rammetilskudd til sektoren.

I de mellomliggende årene har kommunesektoren opplevd til dels betydelig merskattevekst – høyere skatteinntekter enn ventet. Det får kommunene beholde det året de oppstår. Men de blir bare videreført til året etter dersom anslaget innarbeides i det reviderte nasjonalbudsjettet (RNB). Det er inntektsnivået i revidert budsjett som danner utgangspunkt for utmålingen av inntektsnivået for påfølgende år. Det betyr samtidig at en varig kompensasjon for skattesvikt i revidert budsjett må komme som ekstraordinært tiltak, begrunnet i den økonomiske utviklingen.

Merskattevekst skyldes i særlig grad høyere lønnsvekst enn anslått. Dermed får kommunene også merkostnader. Alle merkostnader får varig effekt, uansett når de kommer. Men siden skatteanslaget i revidert budsjett danner grunnlaget for utmåling av inntekten for etterfølgende år, er det bare merskattene i revidert budsjett som får varig effekt.

For 2004–2014 var sum merkostnader betydelig større enn sum merskatter i det reviderte nasjonalbudsjettet. Over tid har det gitt kommunesektoren en realinntektssvikt på 0,3 prosent pr år (regnet som andel av inntekt), trass i gjennomgående merskattevekst. For 2015 ville det tilsvart en reell innstramning på 1,2 milliarder kroner. Men mønsteret er ikke symmetrisk; også for årene med mindreskatt var det en netto innstramning.

Er ikke Finansdepartementets motto «Kron: jeg vinner, mynt: du taper»?