Renta har sine begrensninger
Kommentar av sjeføkonom i KS, Per Richard Johansen. Foto: Ida Grøttvik Slettevoll, KS.

Renta har sine begrensninger

Den sterkeste kraft i universet er rentes rente, sa Albert Einstein. Men ikke sterk nok for bedriftenes investeringer i en lavkonjunktur.

Denne kommentaren sto på trykk i Dagens Næringsliv 6. oktober 2016.

På den amerikanske økonomforeningens årsmøte i 1997 innledet fem framstående økonomer om «Is There A Core of Practical Macroeconomics That We Should All Believe?». Princeton-professoren Alans S Blinder startet sitt innlegg med å omtale sammenhengen mellom renter og investeringer. I grunnkurs i økonomi og også i praktisk politikk legger man til grunn at lavere rente stimulerer til økt aktivitet gjennom økte investeringer i næringslivet.

Men en slik sammenheng er tvilsom, sa Blinder. Den støttes ikke av empiriske studier. Antakelig går den direkte sammenhengen mellom renter og investeringer mer på husholdningenes boliginvesteringer og kjøp av varige forbruksgoder, særlig biler, enn på næringslivets investeringer.

Min forklaring er som følger: Når en skal vurdere lønnsomheten av en investering, må en holde kostnadene ved investeringen opp mot nåverdien av den framtidige inntektsstrømmen fra investeringen. Selv om beregningen involverer en rentes rente-effekt, «universets sterkeste kraft», er det viktigere hva en tror om inntektsstrømmen enn hva en tror renta vil være.

Normalt er det knyttet usikkerhet til både inntektsstrømmen og renta. I standard teori fanges usikkerheten kun opp i renta; jo større risiko, dess høyere rente. Det kan være godt teoretisk begrunnet, men jeg tror at for en konkret bedrift vil usikkerheten i en lavkonjunktur om framtidige salg snarere manifestere seg i en lavere forventet inntektsstrøm.

Situasjonen er vist i figuren. Den tar utgangspunkt i en fast inntektsstrøm på 100 kombinert med en rente på 6 prosent, begge korrigert for inflasjon. Sett så at forventet inntektsstrøm synker med 10 prosent til 90, hvor mye må da renta bedriften bruker i nåverdiberegningen synke for at nåverdien av prosjektet skal være uendret?

Det avhenger av hvor mange år en skal beregne for. Velger vi 10 år, som er typisk økonomisk levetid for maskiner og utstyr, så må renta senkes med 2,2 prosentpoeng, eller mer enn tredjedel. Synker forventet inntjening med 20 prosent til 80, må renta senkes til 1,5 prosentpoeng, det vil si til en fjerdedel av det tidligere nivået.

Det generelle rentenivået reduseres typisk i en konjunkturnedgang, der også næringslivets forventninger til framtidig salg svekkes, ja ofte som et svar på at deres forventninger svekkes. Men det er ikke opplagt at renteforutsetningen bedriften legger til grunn vil reduseres samtidig. Og om det skjer, kreves det altså en veldig stor rentenedgang for å kompensere for en noe lavere forventet inntjening.

Hvorfor påvirker da renta husholdningenes investeringer? Når de investerer i bolig eller varige forbruksgoder til eget bruk gir det en tjenestestrøm i framtida. Nivået på tjenestestrømmen avhenger ikke av den generelle utviklingen i økonomien, selv om deres prioriteringer selvsagt kan bli påvirket. Med uendret inntektsstrøm får lavere renter en klart positiv effekt.

Dette har meget viktige implikasjoner for pengepolitikken: Foruten valutakursen virker rentene hovedsakelig på husholdningenes – og må jeg tilføye kommunenes – investeringer og tilhørende gjeldsopptak. Det å sette ned renta betyr at en velger å stimulere økonomien gjennom at disse øker gjelda. Effektene på næringslivets investeringer følger så av oppjusterte inntektsforventninger når de andre øker sin etterspørsel, evt sammen med effekten av svakere valuta.

Dette er greit når gjeldsnivået er greit, litt økt gjeld som motsvares av økt økonomisk aktivitet. Lavere renter kan også være positivt når husholdningene har påtatt seg en for høy gjeld, siden det gir dem større evne til å nedbetale gjelda. Men i den grad de gjør det stimuleres ikke økonomien på kort sikt. Og i den grad lavere renter får dem til å låne mer kan det øke aktiviteten på kort sikt, men forstørre problemene på lengre sikt.

Situasjonen i Europa er at husholdningene i stor grad bruker lave renter til å stabilisere gjelda som andel av inntekt. Dermed gir ikke lave renter store positive bidrag til aktivitetetsnivået. I Norge derimot stimulerer lave renter fortsatt til økende gjeldsnivå.