Rekrutter kvinnene!
Styreleder Gunn Marit Helgesen i KS skriver i Varden at hun oppfordrer lederne i kommunal sektor til å favne bredere i rekrutteringsprosessene. Foto: Hege K. Fosser Pedersen.

Rekrutter kvinnene!

Det er et mål for KS at 50 prosent av toppledelsen i kommuner og fylkeskommuner er kvinner. Utviklingen går sakte, men sikkert i riktig retning, skriver styreleder Gunn Marit Helgesen i avisa Varden.

Denne kronikken sto på trykk i Varden 25. november 2016. 

Dessverre er det et stykke igjen til det er like mange kvinnelige som mannlige kommunetopper. KS har nedskrevet i sin langtidsstrategi at vi skal «øke innsatsen for mer lik rekruttering av begge kjønn».

Andelen kvinner i lederstillinger øker på alle ledernivåer – og vi gleder oss over utviklingen. Mens selv om andelen kvinnelige rådmenn har økt siden 2009, er menn fremdeles i flertall blant topplederne med 73 prosent. Dette gjelder uansett kommunestørrelse. Også i fylkeskommunene er det en klar overvekt av menn blant topplederne, viser en oversikt fra Arbeidsgivermonitoren til KS.

I 2015 var andelen mannlige sektorledere (f. eks skolesjefer, helse- og omsorgssjefer) 41 prosent, noe som er en nedgang på sju prosentpoeng siden 2009. Tre av fire virksomhetsledere (institusjoner som barnehage, skole, sykehjem etc.) er kvinner, en økning fra 68 prosent seks år tidligere. 

God og effektiv utvikling på dette feltet krever dyktige ledere. Bevisstheten omkring hvordan kommunesektoren skal nyttiggjøre seg kvinnene og rekruttere dem til toppjobber, må øke. Samtlige av fylkeskommunene og ni av ti kommuner har i løpet av de siste to årene iverksatt tiltak for å styrke kompetansen blant lederne. Det er få grunner til at ikke kvinnene skal være velkommen i toppjobber i denne sektoren. I tillegg til at de er ønsket, viser Global Employee and Leadership Index 2016 at ansatte i kommuner og fylkeskommuner fortsatt har den høyeste arbeidsgleden i Norge. For åttende år på rad skårer kommunal sektor høyere på indeksen enn både statlig og privat sektor.

Jeg vil oppfordre lederne i kommunal sektor til å favne bredere i rekrutteringsprosessene. Vi trenger flere navn å velge mellom enn mannsnavnene som dukker opp igjen og igjen. Menn har en tendens til å rekruttere menn som likner på dem selv. Derfor er det ekstra viktig å få snudd denne spiralen slik at kvinner kommer i posisjon og igjen blir sett av både andre kvinner og menn. 

Kommunene må arbeide for likestilling både i sin rolle som tjenesteyter og som arbeidsgiver. Det er nemlig sammenheng mellom likestilling i tjenester og likestilling i arbeidslivet. For ikke lenge siden ble det avdekket at eldre mennesker med døtre får mindre pleie- og omsorgstjenester fra det offentlige enn eldre med sønner. Det er provoserende. Dersom samfunnet forventer at kvinnene skal ta større omsorgsansvar enn mennene, kan det helt klart få betydning for yrkesvalg, deltidsvalg og om du orker å ta en toppjobb.
Kvinners innsats i arbeidslivet henger sammen med situasjonen hjemme. Jeg tror ikke det er mulig å skille disse områdene fra hverandre. Har du tungt ansvar hjemme, påvirker det hvor mye ansvar du kan påta deg på jobb.

Bevisstheten omkring hvordan kommunesektoren skal nyttiggjøre seg kvinnene og rekruttere dem til toppjobber, må øke. Gunn Marit Helgesen

KS jobber med å få kommunene til å rekruttere flere menn til å jobbe i barnehager og omsorgsyrker, og flere kvinner inn i de bransjene som er mannsdominerte, som for eksempel samferdsel, vann og avløp og bygg og anlegg.

Vi ser at det samme skjer i politikken som i kommunesektoren. I dag er det 118 kvinnelige ordførere - nesten 28 prosent – her i landet. Det er seks prosentpoeng flere enn i forrige periode, og ny rekord, men fortsatt lav andel. Vi må applaudere at utviklingen går riktig vei, men det kan gjøres mer. For å få flere kvinnelige ordførere må de politiske partiene sørge for at det er nok kvinner på listene og når posisjonene skal fordeles, må de få, og ønske seg, tillit.

Jeg mener at den enkelte kvinne og arbeidsgiver må gå i seg selv. Her i landet slår vi oss på brystet og er stolte over at vi er verdens mest likestilte samfunn. Det er et stykke til dette reflekteres også blant kommunetoppjobbene! Men kvinner klatrer sakte, men sikkert mot ledelsestoppen. Jeg opplever samtidig at det butter når formell likestilling skal omsettes til reell likestilling i arbeidslivet. Vi har full barnehagedekning, like lønns- og avtalevilkår, kvoteringslov og svangerskapspermisjon med egen kvote til far. Hvorfor er det da så langt fra teori til praksis?