Kriser før og nå
Kommentar av sjeføkonom i KS, Per Richard Johansen. Foto: Ida Grøttvik Slettevoll, KS.

Kriser før og nå

«Man skal aldri la en god krise gå til spille». Mon det.

Denne kommentaren sto på trykk i Dagens Næringsliv 18. februar 2016.

De seneste prognosene fra Finansdepartementet, Norge Bank og SSB peker alle mot at nedgangen i norsk økonomi blir moderat og kortvarig. Allerede i 2017 vil veksttakten for fastlandsøkonomien ta seg opp eller over 2 prosent og arbeidsledigheten vil falle. Et moderat og kortvarig tilbakeslag var også det vi opplevde i 2009.

Men drivkreftene bak nedgangen er helt annerledes nå. Nedgangen har så langt større likhetstrekk med nedgangen på 1980-tallet. Da opplevde vi både et tilsvarende fall i oljeprisen og tilsvarende nedgang i oljeinvesteringene, i en situasjon med økende boligpriser og oppbygging av høy gjeld i husholdnings­sektoren, som i dag.

Også årsaken til oljeprisfallet midt på 1980-tallet var den samme som nå, Saudi-Arabia som ikke lenger ønsket å fungere som sving­produsent for å holde oljeprisen oppe, men heller ville forsvare sine markeds­andeler. Den gang tok det 18 år før oljeprisen la seg over 40 dollar, målt ved dagens kjøpekraft.

På linje med forventninger nå, fikk ikke nedgangen i oljeinvesteringene på 1980-tallet noen dramatisk effekt for veksten i Fastlands-Norge de to første årene. Momentet i den gjeldsdrevne veksten var så stort at det tok tid før den bremset opp og reverserte.  Men fra 1987 begynte privat konsum å falle, og fra 1988 satte nedgangen inn for alvor, med kraftig fall i fastlands-BNP og økning i arbeids­ledigheten.

I løpet av de etterfølgende årene ble både boligprisene og bolig­investeringene reelt sett nær halvert, fra et nivå der boliginvesteringene utgjorde samme andel av fastlands-BNP som i dag. Nedgangen utløste og ble kraftig forsterket av fall i investeringene i fastlandsbedriftene. Nedgangen på 1980-tallet ble den kraftigste i etterkrigstiden, og endte med bankkrisa på begynnelsen av 1990-tallet.

En tilsvarende generell forverring av økonomien ligger ikke inne i prognosene framover. For det første fordi den oppgangen som ligger bak oss ikke har vært like sterk som den på 1980-tallet. Men ikke minst fordi det har skjedd viktige endringer i de økonomisk-politiske rammebetingelsene som kan tilsi at effekten av en gitt nedgang i oljepriser og -investeringer denne gang kan bli langt svakere.

En viktig forskjell denne gang er at oljeprisfallet i utgangspunktet ikke gir behov for å stramme inn på finanspolitikken. Vi har penger på bok, og bruker ikke så mye som den såkalte handlingsregelen åpner muligheten for. På den annen side, skulle nedgangen bli langt kraftigere enn det det foreløpig ligger an til, da vil skattegrunnlaget vise seg mindre solid enn det vi i dag legger til grunn, og vi bruker langt mer oljepenger enn hva vi tror. Handlefriheten er i så fall overvurdert.

Like viktig kan det være at vi nå har et flytende valutakurssystem, der vi ikke trenger å bruke rentene til å forsvare verdien på krona. Forrige gang måtte vi holde høye renter selv etter at nedgangen hadde vart lenge og vel, og det forverret og forlenget krisa. På den annen side, handlingsrommet i pengepolitikken er i dag allerede i stor grad utnyttet; rentene er svært lave og rommet for å stimulere økonomien ytterligere er dermed begrenset.

Endelig ble krisa på 1980-tallet forsterket ved at vi først etter at gjelden for husholdningene gikk i taket tok til å redusere de meget høye skattefradragene for gjeldsrenter. Det reduserte inntektene etter skatt, ga fall i boligprisene og forsterket nedgangen. På den annen side vurderer vi også i dag å endre boligbeskatningen, herunder redusere skattefradraget for boliggjeldsrenter, eller fjerne det helt.

Man skal aldri la en god krise gå til spille, heter det. Men tiltak som på lang sikt er riktige, kan være dårlig timet. Analyser utført i SSB på 1990-tallet tydet på at nedgangen i oljevirksomheten, endringene i penge- og kredittpolitikken og endringene i finanspolitikken ga om lag like store bidrag til nedgangen i økonomien på slutten av 1980-tallet og inn på 1990-tallet. Oljeprisene kunne vi ikke gjøre så mye med. Men hadde vi unngått de to andre hendelsene, hadde vi redusert nedgangen til en tredel.