Krise eller ei?
Kommentar av sjeføkonom i KS, Per Richard Johansen. Foto: Ida Grøttvik Slettevoll, KS

Krise eller ei?

Finansdepartementet, Norges Bank og SSB ser ikke ut til å bekymre seg for utsiktene for norsk økonomi.

Denne kommentaren sto på trykk i Dagens Næringsliv 2. juli 2015.

I skrivende stund eskalerer den greske krisa. Litt smått da, selvsagt, å fokusere på de økonomiske utsiktene for Norge. Men det er tross alt norsk økonomi vi kan gjøre noe med. Problemet for Hellas var jo nettopp at de ikke gjorde noe med det som skulle bli store problemer, mens de ennå var små. De var ikke bekymret nok. Der er jo vi gode i Norge, og særlig vi økonomer. Vi bekymrer oss. Alltid. Uansett.

Men nå har den pussige situasjonen oppstått, at de som profesjonelt skulle være de mest bekymrede, finansdepartementet, sentralbanken og evt Statistisk sentralbyrå, heretter tidsriktig omtalt som troikaen, synes å være noe mindre bekymret enn for eksempel bankøkonomene.

Kanskje ikke så mye for den økonomiske veksten for 2015, som for utviklingen i arbeidsmarkedet og for utviklingen i økonomien mer generelt for neste år. Arbeidsledigheten er allerede i ferd med å passere årsanslaget fra de tre førstnevnte. Og det bekymrer altså noen, men ikke alle.

Sist det var krise i norsk økonomi var i 2009. Da falt bnp, den samlede verdiskapningen i Norge, med 1,6 prosent. Industriproduksjonen falt med hele 7,8 prosent. Arbeidsledigheten økte med 1 prosentpoeng. Men økningen i arbeidsledigheten ble likevel langt mindre enn det prognosene fra troikaen i mai-juni samme år tydet på, der ledigheten ble anslått å øke med 2 prosentpoeng.

Bakgrunnen for nedgangen i 2009 var den internasjonale finanskrisa, som så smått begynte å rulle høsten 2007, men som for alvor skjøt fart etter Lehman Brothers-konkursen høsten 2008. Både den tradisjonelle vareeksporten og boliginvesteringene falt med 8 prosent, regnet fra året før. Investeringene i fastlandsbedriftene falt med over 18 prosent.

Regjeringen måtte erkjenne at prognosene som lå til grunn for nasjonalbudsjettet den høsten var for optimistiske, og presenterte i januar 2009 en krisepakke på 20 mrd kroner for norsk økonomi. Hadde det ikke vært for disse tiltakene, ville bnp-veksten blitt ytterligere ¾ prosentpoeng svakere, og ledigheten ytterligere 0,3 prosentpoeng høyere, i følge regjeringen.

Tiltakene kom på toppen av at pengemarkedsrenta ble redusert med nesten 4 prosentpoeng.
Krisa i 2009 ble altså mildere enn ventet. Denne gang ventes «krisa» å bli enda mildere, dog slik at arbeidsledigheten har startet å øke fra det som ble toppnivået forrige gang. Mens bnp falt fra slutten av 2008 og inn i 2009, har veksten denne gang fortsatt så langt.

Krisa har denne gang utgangspunkt i lavere aktivitet i oljevirksomheten. Basert på de ulike fylkenes næringsstruktur, kan man ikke utelukke negativ økonomisk vekst siste fire kvartaler i Rogaland, men jevnt over synes veksten så langt å ha vært mer jevn mellom fylkene denne gang enn i 2009. Krona har svekket seg kraftig gjennom de siste to årene. Det har styrket konkurranseevnen og gitt grunnlag for vekst i mange eksportbedrifter. Fra 2016 ventes dessuten høyere investeringsvekst i hele fastlandsøkonomien.

Arbeidsledigheten har økt noe sterkere nå enn i 2009, og den har økt i de fleste fylkene. Spredningen mellom fylkene er imidlertid større denne gang, med flere fylker med stor økning i ledigheten og flere med nedgang. Går vi bak ledighetstallene, og ser på utviklingen i arbeidsstyrken og antall sysselsatte, er forskjellen mellom fylkene enda mer påtakelig. I de fleste fylkene skyldes økningen i ledigheten høyere vekst i tilbudet av arbeidskraft enn i sysselsettingen. I bare et fåtall fylker skyldes økningen i ledighet at sysselsettingen har falt.

Rogaland og Agder-fylkene hører med blant de siste. Så langt har nettoinnvandring økt mindre enn i tilsvarende periode under 2009-krisa. Dette skal isolert sett ha bidratt til å dempe oppsvinget i ledigheten.

Bildet er altså litt blandet. Det ser på ingen måte helsvart ut, og troikaen kan ha gode kort på hånden, når de nå ser ut til å stemme i med Benny Andersen: I mange år tog jeg sorgerne på forskud, men det har jeg nu aldrig haft glæde af. Men en slik holdning gir kanskje i seg selv grunn til bekymring?