Kortreist skatt
Kommentar av sjeføkonom i KS, Per Richard Johansen. Foto: Ida Grøttvik Slettevoll, KS.

Kortreist skatt

Den kommunale eiendomsskatten er sterkt omstridt. Det taler til dens fordel. Det skriver sjeføkonom i KS, Per Richard Johansen, i en kommentar i Dagens Næringsliv denne uken.

Denne kommentaren sto på trykk i Dagens Næringsliv 11. mai 2017.

56 prosent sier nei til eiendomsskatt, kunne VG melde forrige måned. Bølgene går høyt rundt om i media, så vel som i kommunene selv. Det kan skyldes av skatten er nominelt fordoblet over de siste 10 årene. Den sterke boligprisveksten har gjort at skattegrunnlagene har økt.

Skattesatsene har imidlertid ikke økt, snarere falt noe, til i underkant av 6 promille av skattegrunnlaget. Men det kan skyldes at stadig nye kommuner har innført skatten, det må nemlig skje med en lav skattesats i begynnelsen. I 2007 hadde 272 kommuner eiendomsskatt, herav 55 for hele kommunen. I fjor var tallet økt til 365, herav 239 for hele kommunen.

Den store oppmerksomheten om eiendomsskatten er likevel påfallende, siden den fortsatt utgjør en forsvinnende liten andel av skattene som inndrives her i landet; i 2015 11 mrd kroner av samlete skatteinntekter på 1180 mrd kroner. Også i OECD-sammenheng framstår eiendomsskatten i Norge som liten, både som andel av samlede skatter og som andel av BNP, og enten vi ser på hele økonomien eller bare fastlandsøkonomien.

Antakelig bidrar fordelingsegenskapene til å gjøre skatten omstridt. SØF-forskerne Borge og Nyhus (2010) så på fordelingsegenskapene med data fra 2006. De studerte nærmere 200.000 husholdninger bosatt i 9 kommuner av ulik størrelse, spredt over hele landet. Omfanget av eiendomsskatt har endret seg mye etter den tid, men sammenhengen mellom fordelingen av inntekt og formue på den ene siden og eiendomsverdier på den annen er det grunn til å anta har vært mer stabil.

Studien viste at eiendomsskatten i alle kommunene økte med inntekt og formue, men mindre enn proporsjonalt. Når inntekten økte med 1 prosent, økte eiendomsskatten i snitt med 0,2 prosent. Det er altså ikke slik at eiendomsskatten er lik for rik og fattig. Den er høyere jo rikere en er, men den avtar målt som andel av inntekt. Den er regressiv.

Borge og Nyhus så også på hvordan eiendomsskatten kunne endres i mer progressiv retning. Det kan for eksempel gjøres ved å innføre eller øke bunnfradrag eller ved å gjøre selve skattesatsen progressiv, avhengig av eiendommens verdi, noen det ikke er adgang til innenfor dagens regelverk.

En viktig grunn til diskusjonen rundt eiendomsskatt må være at den er helt ut bestemt lokalt, i hvert enkelt kommunestyre rundt om i landet vårt. Slik blir det debatt av. Og det er bra. Og mange er motstandere av skatten, og det gjør det enda bedre. Eiendomsskatten har nemlig en viktig oppgave i å trekke opp grensen for hvor mye penger innbyggerne i en kommune ønsker at skal inndrives i skatt for derigjennom å yte skattefinansierte tjenester til de samme innbyggerne.

Vi trenger en slik lokal skatt. Skulle eiendomsskatten bli gjort statlig, ville vi få et behov for å øke handlefriheten innenfor andre skatteordninger, for eksempel ved å heve taket for hva kommunene kan ta i inntektsskatt. Inntektsskatten er progressiv og mindre omstridt enn eiendomsskatten. Det vil kunne trekke i retning av at skattenivået blir høyere enn i dag, med mulige negative konsekvenser for arbeidstilbudet. Eller det kan snarere føre til skattekonkurranse mellom kommuner og redusert velferdstilbud.

I tillegg til fordelen ved å være en lokal skatt, må mangelen på progressivitet i eiendomsskatten sees i sammenheng med at vi tross alt har andre viktige skatter og ikke minst velferdsordninger finansiert gjennom skatt som bidrar betydelig til å jevne ut levevilkårene her i landet.

Fordelingsegenskapene kan tilsi at eiendomsskatt ikke bør bli en vesentlig skatteart i Norge. Alternative utforminger kan med fordel utredes, men skatten bør forbli kommunal, fordi den er med på å sikre kommunene en viss grad av egen direkte innflytelse på egne inntekter og dermed eget tjeneste- og investeringsnivå.

I Norge vil vi hverandre vel. Tro det eller ei, det gjelder særlig lokalpolitikerne. Det er ikke dumt å ha en ordning som gir en motkraft til bare å gjøre det gode, fordi gevinsten av gode tjenester er så tydelig, mens kostnadene fordeles på så mange. Den kommunale eiendomsskatten er en slik motkraft i dag. Fordi den er omstridt.