Fra utenforskap til inkludering
Foto: Flickr

Fra utenforskap til inkludering

De fleste har opplevd å føle seg utenfor fellesskapet. Utenforskap kan ramme deg, meg, eller noen av våre aller nærmeste, skriver styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, i en kronikk i Varden. 

Denne kronikken sto på trykk i avisa Varden 11. november 2015 og er skrevet av styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Ensomhet, sykdom, arbeidsledighet og tap av inntekt er noe mange opplever i løpet av livet. De fleste innbyggerne i Norge lever trygge og gode liv. Likevel er det for mange som av ulike årsaker står i utkanten av, eller utenfor fellesskapet. Det medfører store individuelle og samfunnsmessige kostnader. Effekten av utenforskap viser seg både for enkeltmennesker og i form av økte utgifter i kommunene.

En god oppvekst kan vare livet ut. For å kunne gi alle barn en god oppvekst og alle innbyggere best mulige forutsetninger for å leve gode liv, setter KS søkelys på hvordan kommunesektoren bedre kan forebygge utenforskap og bidra til inkludering. Kommunalpolitisk toppmøte (KPT) midt i februar 2016 har derfor utenforskap som hovedtema.

Hvorfor er dette temaet så viktig? I dagligtalen handler utenforskap gjerne om enkeltpersoner og grupper som befinner seg i en uønsket posisjon i forhold til ulike arenaer eller fellesskap. Dette gjelder for eksempel mennesker som ikke deltar i skole- og arbeidsliv, som ikke er en del av eller har et svært begrenset sosialt nettverk, eller som ikke opplever å høre til i stor- eller lokalsamfunnet.

Utenforskap handler om ensomhet. Noe av ensomheten i samfunnet vårt er så ekstrem at vi har vanskelig for å forholde oss til den. Vi leser om mennesker som blir funnet døde alene etter flere måneder, vi leser om at mennesker blir begravet uten at noen er til stede i begravelsen. Dette skjer i vårt eget nabolag.

Frafall i videregående opplæring kan skape utenforskap. Hver elev som fullfører videregående opplæring gir en samfunnsgevinst på nesten én million kroner, viser en studie. De som fullfører, kommer lettere i jobb og har mindre sannsynlighet for å belaste trygdesystemet. Risikoen for å motta uføretrygd er for eksempel 30 ganger større for dem som ikke har fullført videregående opplæring.

For å kunne gi alle barn en god oppvekst og alle innbyggere best mulige forutsetninger for å leve gode liv, setter KS søkelys på hvordan kommunesektoren bedre kan forebygge utenforskap og bidra til inkludering. Gunn Marit Helgesen

Det er bred enighet om at innsatsen for å forebygge eller hindre utenforskap må starte tidlig og være bedre samordnet. I denne sammenheng handler ikke tidlig innsats om å fange opp grunnskoleelever tidlig i utdanningsløpet. Det handler om å identifisere barn allerede i førskolealder.

En rapport om integrering i distriktskommuner peker på at hvorvidt innvandrere føler seg inkludert, kommer an på lokalbefolkningens holdninger og åpenhet overfor nye kulturelle grupper, ikke bare innvandreres tilgang på bolig og arbeid. Den peker på at gode grep i dette arbeidet handler om at kommunene selv må være nysgjerrige på innvandreres motivasjon for å bosette seg på det enkelte sted, at de må ha fokus på hvordan innvandrere kan representere en ressurs for lokalsamfunnet, og at kommune og frivillighet må spille på lag for å tilby infrastruktur og møteplasser som legger til rette for møter mellom majoritets- og minoritetsbefolkning.

Når KS setter søkelys på utenforskap er det fordi konsekvensene av utenforskapet er så store, både for den enkelte og for samfunnet. Utenforskap kan hindre enkeltmennesket å leve et godt liv og at samfunnet får mobilisert innbyggernes ressurser for å løse viktige samfunnsoppgaver.

Det finnes ikke én løsning eller ett svar på hvordan disse problemene kan forebygges og overvinnes. Men kommunen er den offentlige organisasjonen som står nærmest å skape bedre inkludering. Godt inkluderingsarbeid krever lokalt tilpassede løsninger. Kommunene og fylkeskommunene spiller en viktig rolle i å løse problemet sammen med staten og frivillig sektor. De har lokalkunnskap, oversikt og nærhet til innbyggerne som gjør dem godt egnet til å forebygge og redusere utenforskap. Det blir også stadig tydeligere at kommuner og fylkeskommuner må spille på ressursene som ligger i det sivile samfunnet. Frivillige organisasjoner kan gi god sosial tilhørighet i lokalmiljøene.

Kommunen og fylkeskommunen skal legge til rette for gode og inkluderende lokalsamfunn. Det betyr at kommunesektoren har et ansvar for å inkludere flere i fellesskapet gjennom å fremme toleranse, mangfold og møteplasser hvor folk med ulik bakgrunn, livssyn og livsstil kan møtes. Dette fordrer både politisk evne og vilje til å gjøre dette mulig, samt ressurser til å iverksette og drifte tiltak. Utenforskap er et nasjonalt problem som kan – og må – løses lokalt.