Hvilket Europa i 2030?
Kommentar av Åse Erdal, daglig leder for KS Europakontor i Brussel Foto: Gerardo Poblete, KS

Hvilket Europa i 2030?

Daglig leder for KS Europakontor i Brussel, Åse Erdal, skriver om Europas framtid i denne kommentaren i Nationen.

Denne kommentaren sto på trykk i Nationen 20. juni 2017.

Snakk om vindkast!

Ikke før hadde britene talt opp stemmene etter folkeavstemmingen om EU-medlemskapet, så var samfunnsaktører over hele kontinentet i gang med å diskutere hvordan Europa bør se ut et drøyt tiår fram i tid. Fra å være et tema for fantastene på ja- og neisiden, diskuteres funksjon, form og innhold i samarbeidet i Europa stolpe og stolpe ned, i øst, vest, nord og sør.

Kommune- og fylkespolitikerne er aktivt med. I forrige uke var delegater fra 40 land samlet i Helles og vedtok en felles visjon for Europas fremtid. Rammen for debatten var Policy Committee i CEMR, den europeiske KS-organisasjonen.

Mest presserende er det å kople innbyggerne tettere på det europeiske samarbeidet, mener CEMR. Folk må oppleve at det er en sammenheng mellom daglige utfordringer og løsningene som presenteres fra politikerne. Europa og EU må vise at annet enn bare økonomi og marked prioriteres. Som at samarbeid mellom byer og kommuner på tvers av landegrenser gir ny inspirasjon til bedre og mer effektive måter å løse lokale oppgaver på. Eller at elever og studenter får ny og viktig kompetanse ved å studere i et annet land for kortere eller lengre tid.

CEMR er bekymret for den mangelen på tillit til politiske ledere som kommer til syne i land etter land; valg etter valg. Gode, pålitelige og rimelige kommunale tjenester er viktige forutsetninger for tillitt til folkevalgte, mener CEMR. EU og nasjonale regjeringer må sørge for at kommunesektoren får regelverk og økonomi til å organisere og finansiere gode lokale tjenester. Europa trenger et effektivt EU som konsentrer seg om de viktigste sakene og som tar hensyn til ulikhetene mellom land. Når vi kommer til 2030 må det europeiske samarbeidet i større grad enn i dag bygge på respekt for det lokale selvstyre og nærhetsprinsippet, og det faktum at kommuner og regioner utgjør ryggraden i samfunnet.

Europas framtid stod også på dagsorden da representanter fra kommuner og regioner fra Island, Sveits og Norge i regi av EØS EFTA Forum for lokalt og regionalt folkevalgte, møtte i Telemark forrige uke. Godt fungerende lokaldemokrati kan forbedre fremtidig europeisk samarbeid, var et gjennomgående syn. B-ordet ble nevnt av svært mange. I kjølvannet av Brexit-avstemmingen er det blitt tydelig at politikk betyr noe, hvem man velger også.

Et EU uten Storbritannia vil kunne ha innvirkning på politikken også kommunesektoren i våre land, ble det påpekt. Flere pekte på at Norge, Island og Sveits er land som har mye å bidra med i EUs og medlemslandenes bestrebelser med å øke tilliten til politiske ledere og de demokratiske institusjonene. I svært mange undersøkelser skårer EFTA-landene svært høye på viktige forhold som tillitt, medvirkning og innsyn i demokratiske prosesser. Lokalpolitisk frihet for å kunne skape likeverd for alle innbyggere, er viktige stikkord her.

Norske lokalpolitikere deltar i debatten. Naturlig nok. Europas framtid angår alle europeere, EU-medlemmer eller ikke. Refleksjonen omfatter alle typer samarbeid som eksisterer mellom de europeiske landene. Det er etter hvert mange.