Grunnlag for tillit
På områder som krever nye løft og felles tilnærming, må Stortinget sette rammene, mens kommunene og fylkeskommunene må gis tillit og handlingsrom til å gjøre jobben regionalt og lokalt, sier styreleder Gunn Marit Helgesen.

Grunnlag for tillit

Skal kommunesektoren fortsatt kunne levere velferdstjenester av høy kvalitet til innbyggerne fra fødsel til død, må lokale og regionale politikere ha tilstrekkelig handlingsrom til å finne de beste løsningene, sier styreleder Gunn Marit Helgesen.

Denne kronikken av styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, sto på trykk i avisa Varden 13. juni 2017.

11. september skal velgerne bestemme hvordan Stortinget skal se ut de neste fire årene, og indirekte også hvilken regjering Norge skal ha. Verden rundt oss minner oss stadig om at nettopp frie, demokratiske valg, der folkevalgte stilles til ansvar for sine velgere, er en umistelig verdi for et samfunn.

Akkurat nå står vi midt oppe i store reformer i landets kommuner og regioner. Reformene vekker engasjement og politisk debatt. Men uansett hva vi mener om det, vil kommunesektoren også i fremtiden levere de aller fleste velferdstjenestene til innbyggerne – slik Stortinget har bestemt.

Landsstyret i KS, som består av 53 representanter fra hele landet og fra alle partier, har diskutert og formulert i et dokument hva som skal være kommuners og fylkeskommuners svar på samfunnsutfordringene i neste stortingsperiode. Strammere offentlige finanser, klimaendringer, deltakelse i arbeidslivet og demokratisk engasjement er noen av de grunnleggende utfordringene Norge vil møte de nærmeste årene.   

Landsstyret konkluderte blant annet med at hvis Norge skal lykkes med å møte fremtiden med tilstrekkelig kvalifisert arbeidskraft, et inkluderende arbeidsliv og nødvendig omstilling til et lavutslippssamfunn, er det avgjørende å ha et samarbeid basert på tillit mellom nasjonale og lokale myndigheter. På områder som krever nye løft og felles tilnærming, må Stortinget sette rammene, mens kommunene og fylkeskommunene må gis tillit og handlingsrom til å gjøre jobben regionalt og lokalt.

Hvordan vi forvalter fellesskapets ressurser og verdier vil avgjøre i hvilken grad vi vil lykkes både med å øke produktiviteten, løse velferdsoppgavene, ta vare på miljøet og utvikle demokratiet. Vi har felles ansvar for at fellesskapets ressurser forvaltes på en best mulig måte. Det innebærer at nasjonale myndigheter må ta ansvar for den overordnede, nasjonale politikken, mens fylkesting og kommunestyrer må sørge for de best mulige løsningene ut fra god kjennskap og konkret kunnskap om lokale behov og prioriteringer.

Uansett nivå har de folkevalgte til felles at de er valgt av innbyggerne, og at de står til ansvar overfor innbyggerne. Som det myndighetsnivå som er nærmest innbyggerne, er den  viktigste oppgaven til lokale politikere å lytte, forstå og representere innbyggernes behov og interesser. Praktiske løsninger som er utviklet lokalt sammen med innbyggerne gir som regel de beste resultatene. Når omfanget av statlig detaljstyring øker, undergraves samtidig gode lokale løsninger. Vi tror det er stor enighet om lokaldemokratiets betydning for utviklingen av samfunnet.

KS’ landsstyre vedtok i fjor seks prioriteringer for arbeidet i landstingsperioden 2016 – 2019:

  • Inkluderende folkestyre
  • Bærekraftige helse- og velferdstjenester
  • Inkluderende oppvekst
  • Livskraftige regioner, byer og distrikter
  • Sunn kommuneøkonomi
  • Attraktive arbeidsgivere

Klarer vi i fellesskap – stat, regioner og kommuner – å levere på disse områdene, vil vi langt på vei ha svart på utfordringene.

Å utnytte fellesskapets ressurser best mulig bør forplikte hele det offentlige Norge, både på statlig, regionalt og kommunalt nivå. Detaljerte føringer og unødvendig rapportering, tilsyn og kontroll utløser behov for stort byråkrati på både kommunal og statlig side, samtidig som det effektivt demper både engasjement, entusiasme og kreativitet. Jeg er overbevist om at den beste måten vi kan utnytte fellesskapets ressurser på, er å gi muligheter og handlingsrom for dem som møter utfordringene og som må finne de nye løsningene. Og de finner du mange av i kommunene og fylkeskommunene.

 

Videre lesning